Etter de godt planlagte terrorangrepene i Paris, i Beirut og mot det russiske flyet over Sinai, øker presset for å angripe IS i deres kjerneområde i Syria og Irak. Aftenposten har sett på alternativene.
Bombing fra luften
En koalisjon ledet av USA har utført en lang rekke luftangrep i Irak og Syria. Den siste tiden har også Russland angrepet IS fra luften, selv om brorparten av angrepene har vært rettet mot andre opprørere. Frankrikes eneste hangarskip er nå på vei mot kysten ved Syria.
Fra luften klarer man å svekke IS, men man klarer ikke å vinne krigen, mener Per Christian Gundersen, lederen for mediegruppen ved Forsvarets høgskole.
– Spørsmålet er hvordan situasjonen hadde sett ut uten denne bombingen? Trolig ville IS ha stått nærmere Bagdad, tatt deler av de kurdiske områdene i Irak og fordrevet kurderne fra Syria, sier kommandørkapteinen til Aftenposten.
Kommandørkaptein Per Christian Gundersen leder mediegruppen ved Forsvarets høgskole.
Selv om angrepene har stanset IS’ fremrykking, har USA avstått fra kraftig bombing av IS’ hovedsete i Raqqa, blant annet fordi faren for feilbombinger og drap på sivile.
– Jo mer hardhendt man er, jo mer kan man oppnå. Med det får man store moralske og etiske problemer. Man kan for eksempel stoppe alle forsyninger til IS-kontrollerte områder, men da vil sivilbefolkningen også bli rammet hardt, sier Ståle Ulriksen, som er forsker ved Sjøkrigsskolen og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Opptrening av lokale styrker
USAs program for å trene opp moderate, syriske opprørere har vært en fiasko. En amerikansk general innrømmet tidligere i år at bare «fire eller fem» av dem fortsatt kjempet mot IS.
– Utfordringen er at stridsfeltet er flytende, noen grupper oppløses og andre blir radikalisert. Derfor er man tilbakeholdne med å gi dem våpen fordi man ikke vet hvor de havner, sier Gundersen.
– Dessuten er det en fare at disse styrkene kan gjøre ting man ikke ønsker at de skal gjøre. I Irak har sjiamilitser begått stygge overgrep mot sunnibefolkningen. I Rwanda trente franskmennene opp militsen som sto bak folkemordet, forteller Ulriksen.
USA og andre land, blant dem Norge og Tyskland, har også bidratt til å utstyre og trene opp kurdiske Peshmerga-styrker i Nord-Irak.
Lokale styrker med vestlig støtte i strid
Et annet alternativ kan være å sende inn et lite, men betydelig, antall vestlige spesialsoldater for å bistå styrkene de har trent opp også i kamp, slik norske spesialsoldater har gjort i Kabul.
– USA gjorde dette i Irak. Det fungerte godt da amerikanerne var med, men så snart de trakke seg ut, kollapset de irakske styrkene, sier Ulriksen.
Obama gikk forrige måned med på å sende spesialsoldater til Syria, noe han tidligere hadde kategorisk utelukket. Det kan også bety vestlige ild-ledere, soldater som er på bakken for å finne mål for kampflyene i luften over. Dermed kan bombingen bli mer presis og utgjøre en større forskjell for styrkene på bakken.
Flyforbudsone
For å opprette en flyforbudsone, må man også angripe mål på bakken for å gjøre det vanskeligere for fienden å skyte ned de utenlandske flyene. Det kan være installasjoner som luftvernbatterier og radarstasjoner.
I Libya var flyforbudssonen effektiv fordi det hindret Gaddafis luftforsvar fra å angripe opprørerne fra luften. men IS har ingen fly, så en flyforbudsone vil derfor i all hovedsak være effektiv mot Assad-regimet, som har bombet både opprører og sivilbefolkning med såkalte tønnebomber.
Bakkeinvasjon
USA, Frankrike og resten av NATO er IS fullstendig overlegne i tradisjonelle kamper. Men IS operer i stor grad også som en geriljagruppe som kan gjemme seg i befolkningen og i byer. Det gjør det vanskeligere for Vesten å utnytte sine fortrinn.
Både i Afghanistan og i Irak gikk selve invasjonen fort, det var okkupasjonen etterpå som kostet. Flere enn 3500 utenlandske soldater har så langt blitt drept i Afghanistan, mens flere enn 4800 har mistet livet i Irak siden invasjonen i 2003, ifølge nettsiden icasualties.
– På lengre sikt er den ideologiske striden viktigere enn den militære kampanjen, og da er det viktig at Vesten er tro mot sine idealer. Vi må være forsiktige med å bruke militære virkemidler slik at det undergraver våre verdier, sier Ulriksen.
På høyden var det rundt 140.000 utenlandske soldater i Afghanistan, og USA hadde over 160.000 soldater i Irak. Frankrike eller Russland har ikke kapasitet til å gjøre noe lignende alene.
Presset øker nå på USAs president Barack Obama. Under G20-møtet i Tyrkia sa han mandag at en bakkeinvasjon i Syria og Irak vil være å gjenta tidligere tabber «med mindre vi er forberedt på permanent okkupasjon».
– Hva skjer hvis det er et terrorangrep med opprinnelse i Jemen? Sender vi flere soldater dit? Eller om det er et terrornettverk som opererer andre steder i Nord-Afrika eller Sørøst-Asia? En strategi må være en som kan opprettholdes, sa presidenten.
Hva kan Norge bidra med?
Spesialsoldatene i Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando er i verdensklasse. Norge har allerede spesialsoldater i Bagdad og soldater fra Telemark bataljon i Nord-Irak for å lære opp kurdiske og irakske styrker. Nordmennene deltar ikke i kamp.
Under intervensjonen i Libya i 2011 var Norge blant landene som slapp flest bomber fra våre fortsatt operative F-16-kampfly. Flyene kjenner imidlertid på alderen og Luftforsvaret har hatt problemer med å holde nok fly kampklare.