Svenskene har tatt den geopolitiske situasjonen på alvor. Allerede i år øker det svenske forsvarsbudsjettet med nesten 30 milliarder kroner, mens vi her i Norge er langt mer beskjedne. Statsminister Ulf Kristersson utelukker heller ikke at staten kan trenge å låne penger til opprustningen av det svenske forsvaret.
Under en sikkerhetskonferanse i Sverige nylig ba sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin svenskene om å forberede seg på krig. Også den svenske forsvarsministeren og en rekke andre embetspersoner har uttalt det samme: Svenskene må se alvoret i dagens sikkerhetspolitiske situasjon og forberede seg på krig.Det er angrepet på Ukraina og den spente sikkerhetspolitiske situasjon ellers i verden som har fått svenskene til å reagere.
I Norge er tilsynelatende alt mer eller mindre som før. I natt vant Trump en knusende seier i Iowa og norsk forsker varsler om tvilsomme utsikter til alliert støtte i tilfelle krise eller krig. Det bør jo skremme noen, også her hjemme.
SATSER PÅ ALVOR
Til Dagens Nyheter sier statsminister Ulf Kristersson at Sverige nå satser for alvor på å ruste opp forsvaret.
– Vi føler at med krig rundt hjørnet, er tiden også en faktor. Vi kan ikke sitte og undersøke ting år etter år. Nå er det viktig å gjøre ting, sier han.
FULL KONSENSUS
I Sverige er det nå full konsensus når det gjelder Forsvaret.
Mens norske politikere sitter i lukkede møter og prøver å komme til en slags enighet om den langtidsplanen som skal legges frem denne våren, har svenskene allerede bestemt seg for å øke forsvarsbudsjettet for 2024 med 27 milliarder til 119 milliarder svenske kroner. Det er den største økningen siden 2015 da man i Sverige begynte å prioritere Forsvaret.
Her i landet har man så langt ikke tatt seg råd til en tilsvarende budsjettøkning, til tross for Forsvarskommisjonens og Knut Storbergets anbefalinger om allerede nå å bevilge det som kreves for å få et utarmet Forsvar på rett kjøl igjen.
Storberget anbefalte en pakke som innebar en umiddelbar økning i forsvarsbudsjettet på 30 milliarder kroner. Den norske regjeringen kvitterte med å foreslå en styrking på 1,9 milliarder kroner når prisøkning, allerede vedtatte bevilgninger etc. var trukket fra.
Det var dette man kalte «et styrket forsvarsbudsjett i en krevende tid».
Budsjettet ble heller ikke nevneverdig høyere etter at opposisjonen hadde fått sagt sitt.
LÅNE PENGER
På spørsmål fra avisen Dagens Nyheter åpner nå den svenske statsministeren for å låne penger til Forsvaret i en krisesituasjon.
– I utgangspunktet må vi gjøre det på en langsiktig, bærekraftig måte innenfor rammen av de økonomiske reglene vi har, sier den svenske regjeringssjefen. Han vil likevel ikke utelukke at dagens situasjon kan kreve nye løsninger.
STORE FORVENTNINGER
Etter planen skal forsvarspolitikerne i Sverige levere sine forslag i den svenske forsvarskomiteens sluttrapport i april. Deretter avgjøres spørsmålet om finansiering på partiledernivå.
Allerede nå er forventningene betydelige.
– Økningen på 27 milliarder i året er et veldig sterkt signal, sier Ulf Kristersson til Dagens Nyheter.
I Norge er det flere som er overrasket over hvordan vi her i landet møter den økte sikkerhetspolitiske spenningen i verden.
HELT ANNERLEDES
– Hva i all verden er det som gjør at den norske regjeringen synes å se den geopolitiske situasjonen helt annerledes enn den svenske? Alvoret synes å være mye bedre forstått i regjeringskontorene i Stockholm (Helsingfors) sammenlignet med Oslo, skriver generalløytnant Arne Bård Dalhaug i en kommentar på LinkedIn. Dalhaug er i dag president i Norges Forsvarsforening.
– Kanskje har de lest den norske Forsvarskommisjonens rapport, og tatt den på alvor, er hans videre kommentar.