Da Norge ble angrepet 9. april 1940, meldte Nordahl Grieg seg til tjeneste for de norske styrkene som kjempet mot den tyske invasjonen. Han fulgte den dramatiske transporten av gullbeholdningen til Norges Bank – en farefull ferd som gikk fra Oslo via Lillehammer og Åndalsnes, før gullet ble fraktet videre nordover til Tromsø og siden ut av landet.
Under denne reisen, mens Norge var i krig og friheten truet, skrev Grieg diktet «17. mai 1940». Diktet er senere blitt kjent under åpningslinjen «I dag står flaggstangen naken». Ordene uttrykker sorgen over et okkupert land der flaggene ikke kunne heises fritt på nasjonaldagen, men også en urokkelig tro på at Norge igjen skulle bli fritt.
Diktet ble raskt et sterkt symbol på motstandsvilje og nasjonalt samhold under krigen. Derfor står ikke flaggstangen naken i dag, men som et synlig tegn på friheten som ble kjempet frem – og på ansvaret for å verne den videre.
I dag står flaggstangen naken (Nordal Grieg)
I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.
Der fødtes i oss en visshet,
frihet og liv er ett,
så enkelt, så uundværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da treldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt;
vi vil ikke dø slik død.
Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se
som legger et giftig slimslør
på bjørker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og vi kan ikke glemme dem.
Langsomt ble landet vårt eget,
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.
Nå slåss vi for rett til å puste
vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.
Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver falden er bror og ven.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.
