Nesten alle kommuner har en overordnet beredskapsplan, men planen oppdateres ikke ofte nok. En firedel av kommunene oppgir at de har en beredskapsplan som er revidert før 2023, mens beredskapsplanen skal oppdateres hvert år, eller når det ellers er nødvendig.

Dette går frem av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSBs) kommuneundersøkelse.

Flere kommuner begrunner manglende revisjon av beredskapsplanen med at de avventer revisjon av helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse.

ØKER RISIKOEN
– Beredskapsplaner som ikke revideres vil fort inneholde varslingslister som ikke er oppdatert, med det som konsekvens at du ikke får tak i de personene du trenger når ting haster. Det øker også risikoen for at materiell og menneskelige ressurser med den rette kompetansen til å håndtere hendelsen, ikke blir hentet inn, sier Elisabeth Aarsæther, som er direktør i DSB.


Elisabeth Aarsæther, direktør, DSB

Et annet forhold som fremkommer av analysen er at de færreste kommuner ikke har en tilfredsstillende beredskap for informasjon til befolkningen i tilfelle den elektroniske kommunikasjonen faller ut.

Undersøkelsen viser at det er behov for å jobbe grundigere og mer helhetlig med tiltak for hvordan innbyggerne kan innhente informasjon, samt ved behov kunne komme i kontakt med nødetatene ved langvarig bortfall av strøm, mobil- og internett. Mange kommuner mangler et gjennomarbeidet planverk med gode tiltak for dette.

Mangel på kompetanse innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsfaget er også noe flere kommuner rapporterer om.

OVERORDNET ANSVAR
Kommunen har et overordnet ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor kommunens geografiske område. I dette oppdraget skal kommunen se helhetlig på samfunnssikkerheten både som lokal myndighet, som fagansvarlig innenfor de ulike tjenesteområdene, som lokal planmyndighet, og som pådriver for andre aktører og myndigheter som har et beredskapsansvar innenfor kommunens grenser.

LIKEVEL FORNØYD
Selv om beredskapen i kommunene har noen svakheter, er DSB-direktørern fornøyd med at nesten alle de kommuner som har deltatt i undersøkelsen oppgir at de har en helhetølig risiko- og sårbarhetsanalyse og at kommunene jobber med beredskap.

Her noen nøkkeltall fra kommuneundersøkelsen 2024:
100 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
31 prosent har en analyse som er mer enn fire år gammel
97 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan
75 prosent oppgir å ha etablert et kommunalt beredskapsråd
62 prosent oppgir å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene

Les hele analysen her

Foto (NTB): Ekstremværet Hans, 2023