Er det riktig å fjerne ordningen med tilleggspoeng for gjennomført førstegangstjeneste? Et utvalg nedsatt av regjeringen sier ja, Norges Forsvarsforening sier nei. – Vi må understøtte, ikke undergrave verneplikten, sier generalsekretær Knut Helger Hamre i Norges Forsvarsforening.
Utvalget foreslår en ny modell for opptak til universiteter. I modellen ønsker utvalget å fjerne tilleggspoengene for utført førstegangstjeneste. Dette begrunnes med at at det ikke lenger er bare gutter som blir innkalt, men også jenter. Guttene har ikke lenger en ulempe jenter ikke hadde, heter det i innstillingen.
URETTFERDIGHET
– Men allerede i praktiseringen av verneplikten ligger det en betydelig urettferdighet, sier generalekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening. Selv om verneplikten omfattes av alle og i prinsippet er rettferdig, blir bare 10 prosent av ungdomskullet innkalt. Det gir dem en betydelig ulempe i forhold til de som står igjen og ikke blir innkalt.
For å kompensere for denne urettferdigheten mener utvalget at det er tilstrekkelig å utvide ordningen med reservasjon av studieplass. I dag er det slik at de som fikk tildelt studieplass før førstegangstjenesten kan reservere denne inntil to år. Utvalgets flertall vil at det skal være mulig å utvide reservasjon av studieplassen så lenge som nødvendig. Man anbefaler i tillegg at Forsvaret skal tilrettelegge for studier og forberedelse til studier under selve førstegangstjenesten.
Med dette mener flertallet i utvalget at «ulempene i opptaksregelverket knyttet til å avtjene førstegangstjenesten så og si faller bort».
NOU 2022: 17, Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler er
lagt ut på høring, og du kan laste ned Forsvarsforeningens høringsnotat her.
UENIG
Norges Forsvarsforening er uenig i at muligheten til å reservere en tildelt studieplass med mer enn to år og forslaget om at Forsvaret tilrettelegger for studier under en kanskje allerede krevende førstegangstjeneste langt fra kompenserer for den urettferdighet det innebærer for dem som gjennomfører førstegangstjenesten.
– Det ligger en ny og vesentlig urettferdighet i at de som gjennomfører førstegangstjeneste kommer i gang med sitt yrkesaktive liv og inntekt ett til to år senere enn dem som ikke gjennomfører førstegangstjenesten, sier generalsekretær Knut Helge Hamre.Han mener at forslaget fra utvalget, som å gi pensjonsopptjening for militærtjeneste, romslige tiltak for å reservere studieplass og andre incentiver er prisverdige, men de vil ikke kunne veie opp for inntil to års tapt arbeidsinntekt.
KOMPENSASJON, IKKE BELØNNING
I høringssvaret fra Norges Forsvarsforening påpekes det at verneplikten er en grunnlovsfestet plikt. Tilleggspoeng for gjennomført militær eller sivil tjeneste bør derfor ikke ses på som en belønning, som utvalget hevder, men som en kompensasjon. Denne kompensasjonen vil bidra til å redusere urettferdigheten som ligger i at et mindretall må ta en belastning som majoriteten slipper å ta.
Foreningen minner også om at verneplikten innebærer mulighet til å kalle inn mannskaper i inntil 19 måneder frem til fylte 44 år. I denne perioden er de nevnte ca. 10 prosent forpliktet til å tre i uniform i en skarp situasjon og utsette seg for særlig stor risiko med fare for eget liv og helse.
UNDERSTØTTE, IKKE UNDERGRAVE VERNEPLIKTEN
– Vi forstår at militærtjeneste i seg selv ikke gir entydige og presise indikasjoner på hvor kvalifisert en ungdom er for et bestemt studium, men vil vil i denne saken appellere til overordnede samfunnshensyn – et forhold som ligger utenfor utvalgets mandat, sier Hamre.
– Det er ikke utvalgets oppgave å understøtte den allmenne samfunnsplikten, men i denne saken er det en politisk oppgave å understøtte, ikke undergrave, institusjonen Verneplikt, sier generalsekretær Hamre.
—
Bildet (Martine Giskegjerde): NASAM
