Foreløpig har ingen skissert en strategi som kan tenkes å føre frem mot IS, skriver John O. Egeland i Dagbladet. Han skisserer problemstillingene knyttet til et militært engasjement i Syria.

Er vi klare for å føre krig mot IS i Syria og Irak i et par generasjoner, spør Egeland. – Generalene advarer og norske politikere nøler.

Politikere fra alle himmelretninger sier det er nødvendig å nedkjempe og eliminere den Islamske Staten (IS). De har utvilsomt rett. IS representerer en trussel både mot Vestens sikkerhet og mot fred og frihet for folkene i Midtøsten. Det kan ikke finnes noen nåde for en politisk bevegelse som har gjort bestialsk vold til et globalt mediedrama. Det eksisterer ingen rasjonelle grunner til å forhandle med IS, eller inkludere terrorgruppa i en framtidig politisk løsning.

Du leter ikke fram kompromisser med folk som vil skjære hodet av deg. Dette innebærer at kampen mot IS må inneholde en militær komponent. Så langt er de fleste samstemte, men derfra rakner enigheten. Som vanlig er i vår tid, er generalene de mest skeptiske til krig. Ikke fordi det er umulig å vinne militært over IS, men fordi offiserene ikke tror politikerne er utholdende nok. Det er kanskje ikke så rart når norske toppoffiserer sier en krig i Syria kan vare i 30 til 50 år, skriver Egeland.

Det er et ufattelig perspektiv i ei tid der politikkens horisont er de siste meningsmålingene og neste års statsbudsjett.

Tidligere denne måneden ble Norge bedt av USA om å bidra mer i krigen mot IS. I dag er Norge et av 60 land som deltar i koalisjonen mot IS. Norske styrker trener kurdiske Peshmerga-soldater i Nord- Irak og den irakiske hæren i Bagdadområdet. I går ble det kjent at USA vil ha mer av det Norge allerede bidrar med, og i tillegg jagerfly, flere spesialstyrker, logistikkstøtte, minerydding eller medisinsk kapasitet.

Disse ønskene er ikke overraskende. Fra krigen i Afghanistan vet vi at norske spesialsoldater holder et høyt nivå, og derfor er sterkt etterspurt. Flyvåpenet fikk ros av selveste Barack Obama etter å ha gjennomført en lang rekke bombetokter i Libyakampanjen.

Vi må ellers regne med at det allerede er et omfattende samarbeid med USA når det gjelder etterretning.

Problemet er at norske politikere kvier seg for å gå inn i et nytt militært eventyr etter tretten års mislykket krig i Afghanistan. Det er talende at an av de første som satte foten ned var Frp’s Christian Tybring-Gjedde, som er andre nestleder i utenrikskomiteen. Også KrF-leder Knut Arild Hareide, Bård Vegar Solhjell (SV) og Marit Arnstad (Sp) var raskt på banen med sin skepsis til et utvidet engasjement i kampen mot IS. Jonas Gahr Støre avventer et utspill fra regjeringen, noe som er blitt et slags kjennetegn på Ap i det siste.

Uansett er det klart at en tilbakeholden linje fra regjeringens side vil ha bred politisk støtte.

Samtidig er saken mer komplisert enn som så. Den kommer også på et ubeleilig tidspunkt der forsvaret trapper ned utenlandsengasjementene, og tydelig utvider kampkraften i Nord-Norge. Etter krigen i Afghanistan er forsvaret på vei hjem. Den viktigste oppgaven nå er knyttet til den uro og usikkerhet som er skapt etter Russlands anneksjon av Krim og deltakelse i krigen i Ukraina. Et nytt og omfattende oppdrag i Syria og Irak vil innebære at forsvarets ressurssituasjon må vurderes på nytt. Det finnes i dag
ikke midler, mannskap og utstyr både til en sterkere tilstedeværelse i Nord-Norge og en ny krig i Midtøsten.

Problemene stanser ikke der. Den kanskje viktigste faktoren i regjeringens vurdering vil være vårt allianseforhold til USA og Nato. Afghanistan var aldri noen trussel mot norsk sikkerhet, i hvert fall ikke etter at al Qaida var jaget fra sine baser i landet. Den viktigste begrunnelsen for å delta i krigen var å vise at Norge er en alliert som stiller opp når vi blir kallet til det. Tanken er at denne villigheten til å påta seg militære oppdrag, vil styrke mulighetene for at våre allierte kommer oss til unnsetning når norsk, nasjonal sikkerhet er truet. Denne ideen står meget sterkt både i politisk og militær tenkning om Norges forsvar.

Samtidig heller to meget erfarne offiserer kaldt vann over det som finnes av hete, stridslystne hoder. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier til Dagbladet at en krig mot IS, med etterfølgende stabilisering og bygging av institusjoner, kan ta 40 år. Generalmajor
Robert Mood sier til Klassekampen at det er forholdsvis enkelt å vinne krigen, men verre å vinne freden. Dersom vi skal inn i Syria, må vi stå der iallfall i en generasjon, kanskje to, hevder Mood som i 2012 ledet FNs observatører i landet.

Legg så til at IS representerer en helt ny type trussel som er langt mer avansert og farlig enn tidligere jihad-grupper. IS har penger, rekrutterer kraftfullt, har et politisk budskap med stor appell, en tydelig strategi og kontrollerer betydelige landområder. Foreløpig har ingen så mye som skissert en strategi som kan tenkes å føre fram mot IS.

Det er et særdeles slett utgangspunkt for å vinne over en fiende, skriver John O. Egeland i sin artikkel..