Det er umulig å beseire IS gjennom luftkrig, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han mener terrorstaten bare kan overvinnes med okkupasjon etter samme modell som i Afghanistan.
– En fullstendig seier over IS og stabilisering av konfliktområdene i Irak og Syria vil kreve like stor innsats som Afghanistan, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Klassekampen.
Han advarer politikerne mot å tro at krigen mot Den islamske staten (IS) kan vinnes fra luften alene.
Stadig flere land slutter seg til den pågående bombekrigen mot IS. Frankrike sluttet seg til den i kjølvannet av terrorangrepet i Paris, som tok over 130 liv for få uker siden. Nå har det britiske parlamentet bestemt at også Storbritannia skal sende jagerfly.
Norge har så langt ikke blitt bedt om å bidra, men en forespørsel kan være nært forestående.
– Man kan ikke beseire dem med luftmakt, sier Diesen. Han mener IS tilpasser strategien for å kompensere for teknologisk underlegenhet.
– IS er fullstendig klar over at Vesten er dem teknologisk overlegne. De tar i bruk asymmetrisk krigføring og utnytter at vesten opererer med selvpålagte begrensninger for å redusere skade på sivile, sier Diesen.
– Hvis IS ikke kan beseires fra luften, hva må til for å vinne?
– Da måtte man gjøre det man prøvde å gjøre i Afghanistan. Gå inn på bakken, fordrive dem fra områdene de kontrollerer i både Syria og Irak. Det vil ikke hindre at de går under jorda og fortsetter som en destabiliserende faktor med en viss støtte blant sunnimuslimer.
Den store utfordringen er å endre de politiske, økonomiske og sosiale forholdene slik at det ikke lenger er grunnlag for betydelig støtte til IS, sier han.
Diesen tror ikke Norge eller andre land i Vesten er åpne for en bakkeoperasjon nå, men det kan endre seg.
– Vestens dilemma er at vi har valget mellom å leve med belastningen det medfører å ha disse ustabile statene, med flyktningstrøm og terrorfare i våre egne land, eller ta belastningen med å intervenere og gå inn i et langvarig stabiliseringsoppdrag.
I øyeblikket har vi valgt det første, men terrortrusselen og flyktningkrisen kan bli så ekstrem at behovet for å gripe inn blir sett på som det minste av to onder, sier Diesen.
Tidligere flaggkommandør Jacob Børresen er kritisk til luftkrigen.
– Faglig sett sier vi at luftmakten ikke er autonom. Den kan støtte bakkestyrken, men uten soldater på bakken er luftangrep veldig lite verdt. Det vi ser nå hodeløs og forkastelig bruk av militærmakt, de har ingen overordnet strategi, eller plan for politisk løsning, forklarer Børresen.
Børresen er klar på hva Norge bør svare hvis vi blir bedt om å bidra i luftkrigen.
– Jeg håper inderlig man har mage til å si nei, sier han.
