I november i fjor kunne forsvarsminister Bjørn Arild Gram opplyse at regjeringen har valgt ut fire mulige partnerland når Norge skal kjøpe nye fregatter. Kampen om kontrakten er allerede godt i gang og avgjørelsen tas etter planen i løpet av året.

De nye fregattene er den største enkeltanskaffelsen Forsvaret står overfor i årene som kommer. Forsvaret skal innhente tilbud på fem havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én. Regjeringen tar sikte på å velge en strategisk partner for anskaffelsen allerede i år. Ifølge Aftenposten kan kjøpet over tid komme til å konkurrere med kjøpet av kampflyene F-35 om å bli den dyreste offentlige investeringen noensinne. Prislappen for én fregatt skal være på mellom 7 og 12 milliarder kroner.

Det som kanskje er spesielt denne gangen er regjeringens vektlegging av strategisk samarbeid som vurderingskriterium. Det er derfor ikke så underlig at nettopp Frankrike, Storbritannia, Tyskland og USA er valgt ut som mulige partnerland. Dette er alle nasjoner Norge har et forhold til, og som gjennom et strategisk samarbeid kan bidra til å styrke landet.

Det betyr imidlertid ikke at andre kriterier, som egnethet for norske forhold, pris, leveringstid, drifts- og vedlikeholdskostnader, tilgang på reservedeler, og ikke minst krav til bemanning vil være avgjørende kriterier. De aktuelle strategiske partnerne er både valgt etter en helhetsvurdering innenfor rammen av sikkerhetspolitiske forhold og nasjonenes fregattprogram.

Industrisamarbeid vil også være viktige for valg av partner, ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

– Det er regjeringens klare ambisjon at den nye flåteplanen skal skape ringvirkninger, arbeidsplasser og verdiskaping rundt omkring i hele landet, sier forsvarsministeren i en pressemelding.

Fregattanskaffelsen gjør at de fire tilbyderne og alliansepartnerne i NATO retter blikket mot Norge på mer enn en måte.

PARTNERSKAP
Så sent som i desember i fjor signerte den britiske statsministeren, Keir Starmer og vår egen Jonas Gahr Støre en ny strategisk partnerskapsavtale mellom Norge og Storbritannia.

Det var Starmers første besøk i Norge som britisk statsminister, blant annet med besøk på Sjøforsvarets hovedbase på Haakonsvern hvor de drøftet sikkerhetssituasjonen i våre felles nærområder og mulighetene for et fordypet forsvarssamarbeid.

STADIGE BESØK
I høst har den britiske generalen Gwyn Jenkins reist i skytteltrafikk mellom Norge og Storbritannia for å styrke samarbeidet mellom de to landene. Jenkins er strategisk rådgiver for den britiske forsvarsministeren.

I et intervju med Forsvarets forum kan han opplyse at han er en god skiløper til brite å være, og at han var imponert over norske skiløpere da han gjennom flere år trente på Lillehammer som leder for skiskytterlaget i Royal Marines.

GEOGRAFIEN FORTELLER
Viktigere er det at Jenkins ser Norge som en naturlig partner for forsvarssamarbeid:

– Geografisk er Storbritannia og Norge i en unik posisjon, der vi bokstavelig talt beskytter den kjernefysiske avskrekkingen som opererer i Nord-Atlanteren og forsyningslinjene mellom USA og Europa, sier Jenkins i intervjuet.

Dette er den nye britiske forsvarsattacheen til Norge, Simon Henderson skjønt enig i:

– Vi ønsker åpenbart å være en partner. Forsvarsindustri er en viktig del av økonomien vår, så det jobbes hardt med å øke produksjon og salg. Vi er absolutt med i diskusjonene og ville vært et naturlig partnerskap, sier attachéen. Også han lærte seg å gå på ski da han tjenestegjorde som hospitant på en norsk korvett for vel ti år siden.

TYPE 26
Storbritannia tilbyr en fregatt som har fått navnet Type 26. Skipet er et såkalt anti ubåt-skip som skal kunne dekke et bredt spekter av oppgaver, fra høyintensitets krigføring til humanitær bistand, selvstendig eller som del av en gruppe, heter det i verftets egen beskrivelse. Type 26 er ment å erstatte Storbritannias 13 Type 23 fregatter, og for eksport.

Storbritannia og Norge har en lang historie med nært forsvarssamarbeid som går tilbake til andre verdenskrig, et samarbeid som er forsterket i den senere tid som en konsekvens av den økte sikkerhetspolitiske spenningen.

FRANKRIKE
– Dette med strategisk partnerskap er ikke noe nytt, for vi har samarbeidet tett i dette området i årevis, sier kommandørkaptein og militærattaché ved den franske ambassaden i Norge, Sébastien Chatelain i et intervju med Altinget.

Han er i Norge for å vise frem fregatten «Auvergne». Norge vurderer kjøp av fregatter fra FDI-klassen, som er etterfølgeren til FREMM-klassen, som fregatten «Auvergne» er en del av. Fregattene produseres av det franske selskapet Naval Group.

– Det er heller ikke noe nytt for oss å samarbeide militært og operasjonelt med Norge. At vi besøker Norge med denne fregatten, illustrerer hvor forpliktet Frankrike er til arbeidet med maritim sikkerhet i Nord-Europa, sier Chatelain i intervjuet.

TIDLIG LEVERANSE
Det er ikke første gang Naval Group presenterer seg for offentligheten i Norge. Allerede i slutten av juli dro representanter fra selskapet til Oslo for å vise frem sine ideer. De er overbevist om at FDI er en fregatt som vil passe det norske Sjøforsvaret godt. Fregatten er noe mindre og vil ha det samme antall mannskaper som de nåværende norske fregattene, samtidig kan den første ifølge leverandøren være på plass allerede på fem år.

Et partnerskap med Frankrike er politisk sett noe de to forskerne ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Pernille Rieker og Gine R. Bolling godt kan tenke seg.

Forskerne fikk innpass i Dagens Næringsliv for en artikkel der de fremhever Frankrike som er den mest handlekraftige militærmakten på kontinentet. De mener Norge overser betydningen av Frankrike som strategisk partner.

USA OG NORGE
Den norske verftsgruppen Vard har heller ikke ligget på latsiden når det gjelder å fremme sine interesser. I møte med forsvarsminister Bjørn Arild Gram Norge har gruppen argumentert for at Norge bør velge den amerikanske Constellation-klassen.

Constellation-klassen bygges av den italienske verftsgiganten Fincantieri for US Navy og er basert på de fransk-italienske FREMM fregattene. Det er planlagt å bygge 20 fartøyer for USA. Bakgrunnen for samarbeidet er at USA har ønsket å bygge det de har betraktet som hyllevare for å unngå kostnadsoverskridelser og driftsproblemer.

Det er denne fregatten som kan bygges i Norge hos verftet Vard.

– Vi er den eneste aktøren i Norge som kan tilby fregatter fra en eksisterende produksjonslinje hos en nær alliert, sa verftsdirektør Ronny O. Langset ved Vards verft i Tomrefjord til Aftenposten.

Et slikt alternativ kan i så fall innebære at skrogene bygges i Romania for så bli utrustet ved Vard Langsten i Tomrefjord.

Selv om det knytter seg en viss usikkerhet med hensyn til hvilken vei det nye Trump-regimet vil gå, har Norge historisk og strategisk sett hatt meget sterke bånd til USA. Ståle Ulriksen, som er forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen og Forsvarets høgskole mener likevel at Storbritannia har større sjanse hvis det politisk-strategiske legges til grunn.

TYSK-NORSK SAMARBEID
Norge har fra før en kontrakt med det tyske verftet Thyssen Krupp Marine Systems om levering av fire nye ubåter til Norge. Planen var å bygge totalt seks ubåter, fire til Norge og to til Tyskland, men nå har Tyskland økt antallet fra to til seks ubåter, mens også Norge har økt antallet til seks. Kontraktene er de største i verftets historie. Også her foreligger det en intensjonsavtale om et langsiktig partnerskap mellom Norge og Tyskland på forsvarssektoren.

På fregattsiden vil Thyssen-gruppen kunne tilby to ulike fregatter. Den ene, som har fått betegnelsen F-126 er dobbelt så stor som den Frankrike tilbyr. Til å være et skip på over 10.000 tonn er kravet til besetning beskjedent.

Det andre alternativet har fått betegnelsen F-127. Denne krever et enda mindre mannskap enn den franske, men har til gjengjeld en forventet leveringstid mange år fremover. Foreløpig vet vi lite om F-127, ettersom fregatten så langt i hovedsak er et konsept.

Det var i september at de to store aktørene i den tyske marineindustrien, Thyssenkrupp Marine Systems og NVL-gruppen signerte en avtale om å samarbeide om byggingen av Tysklands neste generasjons F-127-fregatter.

Ifølge nettsiden til Naval Technology er F-126 det mest sannsynlige av de to alternativene for Norge. Den første av typen F-126, Niedersachsen, ble påbegynt i desember 2023 og er beregnet levert i desember 2028, mens prosjekteringen av F-127 starter i år, etter at tysk verftsindustri ble enig om å forsere utviklingen av denne kategorien.

—

Foto (øverst fra venstre): Det tyske alternativet F-126 (Damen, via det tyske forsvarsdepartementet), den amerikanske marine skal bygge 20 skip av Constellation-klassen (det amerikanske forsvarsdepartementet), det franske FDI-designet (Naval Group) og den britiske Type 26 fregatten HMS Cardiff (det britiske forsvarsdepartementet).