Riksrevisjonen gir i en rapport Forsvarsdepartementet det glatte lag for å ha undervurdert behovet for utdanning av mannskaper til kampflyet F-35. Konsekvensen er at Luftforsvaret ikke vil nå målet om full operativitet i 2025, slik det var planlagt.

– Målet om full operativ evne i 2025 kommer ikke til å nås, og budsjetteringen har vært urealistisk, er Riksrevisjonens vurdering.

Riksrevisjonen tok saken opp allerede i 2019 og er kritisk til at man ikke senere har satt inn tilstrekkelig med ressurser for å rette på problemet.

Her får du historien om hva som skjedde.

«STERKT KRITIKKVERDIG»
I 2019 var Riksrevisjonen spesielt kritisk til at Forsvaret ikke fikk tilgang til teknikere til kampflyene i overgangsfasen mellom F-16 og F-35. Det het da at dette vil kunne få alvorlige konsekvenser, ikke bare for Luftforsvaret, men for hele Forsvaret og vår totale beredskap. Riksrevisjonen la seg på sitt høyeste kritikknivå, som er kategorien «sterkt kritikkverdig».

Da saken skulle behandles i Stortingets kontrollkomité besluttet Forsvarsdepartementet å hemmeligstemple saken, noe flere av representantene på Stortinget stilte seg særdeles kritisk til.

KRISEFORSTÅELSE
I en artikkel i Forsvarsforeningens magasin Norges Forsvar skrev undertegnede at kriseforståelsen rundt denne saken var avhengig av hvem du spurte. Daværende sjef Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland bekreftet i første omgang at utdanningstakten ville gi underdekning, men hun ville ikke kalle det en krise, snarere en utfordring og en trend som måtte snus.

Det het da at Luftforsvaret ville sette inn en rekke tiltak for å motvirke trenden og øke tilgangen på flyteknikere de nærmeste årene. Skinnarland hadde kanskje tro på at dette ville skje i tilstrekkelig grad og at departementet ville bevilge de midlene som skulle til for å iverksette planene.

At problemet med utdanning av piloter og annet personell til de nye kampflyene ville bli ivaretatt gjennom tiltak og bevilgninger var også oppfatningen lenger ned i organisasjonen.

SLÅ ALARM
Men forholdet skulle ikke bli ivaretatt. For da regjeringen i 2020 la frem sin langtidsplan for Forsvaret for årene 2021 til 2024 måtte daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen slå alarm. Langtidsplanen anslo hvor mange som skulle ansettes i Forsvaret de kommende år, men det var få detaljer om bemanningsøkninger i planen.

Også sjef Luftforsvaret, generalmajor Skinnarland måtte reagere da langtidsplanen forelå. I et foredrag i Oslo Militære Samfund sa Skinnarland nå at hun var «bekymret for at regjeringens anbefalte styrking innen personell og kompetanse var mindre enn nødvendig og kom altfor sent».

Bruun-Hanssens offisielle kommentar til planen var at «oppbygging av kapasiteter og styrking av bemanningen kommer senere enn ønskelig sett fra et fagmilitært ståsted».

3.500 FLERE ANSATTE MOT 2028
Dette var alvorlig tatt i betraktning at Forsvaret da klart hadde uttrykt et behov for å styrke bemanningen på flere områder. I det svakeste strukturalternativet, alternativ D, foreslo Bruun-Hansen å trappe opp med 3.500 ansatte frem mot 2028, mens regjeringen på sin side gikk inn for 2.200. Samtidig la regjeringen opp til en økning på beskjedne 550 de første fire årene.

Opposisjonen på Stortinget mente ganske riktig at dette var altfor svakt, og refererte til de mange uttalelser fra forsvarets ledere, som lenge hadde signalisert at Forsvaret sto i fare for å bli underbemannet og mangle kritisk ekspertise på flere områder. Blant disse var tilgangen på teknisk personell og piloter til de nye F-35 flyene samt offiserer til Marinen. Personell som det tar lang tid å utdanne.

IKKE EN GANG ETTER OMPUSS
Men til tross for press fra opposisjonen, fra de ansattes organisasjoner og tydelige råd fra forsvarssjefen la ikke departementet og regjeringen opp til å øke antall ansatte da langtidsplanen ble lagt frem – forøvrig etter i første omgang å få planen tilbakesendt fra Stortinget med beskjed om ompuss.

Her var regjeringen og departementet på stedet hvil med hensyn til fremtidige økninger i antall årsverk, for da langtidsplanen forelå for andre gang, gikk den fortsatt inn for en økning på 550 årsverk de første fire årene og 2.200 frem mot 2028.

DE STO PÅ SITT
Pensjonert brigader Øyvind Kirsebom Strandman var tidligere utdanningsinspektør i Luftforsvaret. Til Norges Forsvar nr. 6/2020 kommenterte han Forsvarsdepartementets behandling av bemanningsspørsmålet på følgende måte:

– I Luftforsvaret advarte vi mot departementets beslutning. De sto imidlertid på sitt.

Brigaderen anslo at bemanningen i Luftforsvaret burde økes med 500 årsverk alene frem til 2024.

At departementet ikke ville lytte til Forsvarets og Luftforsvarets bekymringer fremkommer også i Riksrevisjonens rapport. Riksrevisjonen skriver: «Departementet har vært kjent med at organisasjonen har uttrykt bekymring for manglende dekning av personell siden oppstart av prosjektet, men det har i perioden vært uenighet om hvordan dette skal håndteres».

Behovet for en bemanningsøkning i Forsvaret var en av merkesakene til Forsvarskommisjonen da den la frem sin rapport, noe også Riksrevisjonen viser til i sin rapport.

Forsvarskommisjonen formulerte det slik: «En av de største utfordringene med en omfattende og umiddelbar satsing på forsvar er å få på plass nok personell med rett kompetanse». En kraftig økning av antall personell i Forsvaret er nødvendig, noe som igjen krever en stor økning i kapasiteten ved Forsvarets egne skoler. Investeringskostnadene er anslått til to milliarder kroner, med årlige driftsutgifter på 400 millioner kroner.

 

Foto: Forsvaret