Den russiske fremgangen på slagmarken i Ukraina har vært begrenset det siste året. Nå kan Moskva håpe at politiske forhandlinger gir gevinster som militæret ikke har klart å oppnå. Det sier presidenten i Norges Forsvarsforening, generalløytnant Arne Bård Dalhaug i et intervju med Dagbladet.

Krigen mellom Russland og Ukraina går nå inn i sitt femte år. Samtidig som kampene langs fronten fortsetter med høy intensitet, pågår det nye forsøk på diplomatiske initiativer for å få slutt på krigen.

Dalhaug mener de politiske prosessene kan bli en arena der Moskva forsøker å oppnå sine strategiske mål.

BESKJEDEN FREMGANG PÅ SLAGMARKEN
Russiske styrker har erobret mindre enn én prosent av Ukrainas territorium det siste året. Til tross for omfattende angrep og betydelige tap står frontlinjen så å si stille. Det Putin i utgangspunktet satset på skulle bli en manøverkrig med et raskt utfall til Russlands fordel, er blitt en langvarig slitasjekrig.

– Med det tempoet de rykker frem nå vil det ta minst to år før Russland tar tilbake de siste 20 prosentene av Donesk-regionen. Hvis vi legger til grunn de samme tapstallene som i dag, vil Russland miste opp mot 400 000 soldater i året. Det er fryktelig mange menneskeliv, sier han til Dagbladet.

Generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug har i tillegg til en rekke ledende stillinger i Forsvaret bakgrunn som sivil observatør for OSSE i de russisk-okkuperte områdene i Donbas-regionen i Ukraina i tre år fra 2016 til 2018.

FRED PÅ RUSSISKE PREMISSER
Dalhaug mener det er lite sannsynlig at Kreml vil godta en fredsløsning gjennom reelle kompromisser. En plan som oppfattes som rimelig i Ukraina og Europa vil trolig være vanskelig å svelge for Moskva ifølge Dalhaug.

– Krigen skal avsluttes ved at Russland dikterer fredsbetingelsene. De skal ikke forhandles frem, sier han.

HÅPER PÅ POLITISK GEVINST
Dalhaug peker også på at Russland kan forsøke å oppnå politiske gevinster gjennom diplomatiske prosesser når militære resultater uteblir.

Dersom krigen fortsetter med store tap for Russland og økende økonomiske problemer på hjemmebane, kan dette representere et visst press på Putin.

– Kombinasjonen av en svært dårlig økonomi og tvangsrekruttering av soldater fra de store byene kan føre til at Putin blir presset til å forhandle, sier Dalhaug.

MIDT-ØSTEN
Samtidig kan utviklingen i Midtøsten indirekte styrke Russlands økonomiske handlingsrom.

Dersom USAs militære fokus i økende grad rettes mot en konflikt med Iran, kan det bidra til høyere energi- og råvarepriser på verdensmarkedet. For Russland, som fortsatt er sterkt avhengig av eksportinntekter fra olje og gass, vil dette kunne gi økte inntekter til statskassen og bedre finansielle forutsetninger for å føre krigen videre.

I et slikt scenario kan Moskva få bedre tid og større økonomisk utholdenhet, samtidig som den vestlige politiske oppmerksomheten flyttes bort fra Ukraina, sier Dalhaug.

LANGVARIG KRIG I SIKTE
For Ukraina og de europeiske støttespillerne er utfordringen todelt: Fortsatt støtte til Ukrainas forsvar på slagmarken, samtidig som man håndterer et diplomati med et Russland som satser på en politisk seier.