Utenriksminister Anniken Huitfeldt medgir at russiske forskningstokt utenfor kysten av Norge kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet, selv om aktiviteten i utgangspunktet er lovlig. Men regjeringen angir ingen særskilt løsning på problemet.

Det var et intervju i Dagbladet med forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen som fikk Høyres Ine Eriksen Søreide til å stille spørsmål på Stortinget om tillatelsen regjeringen har gitt til et russisk forskningstokt på norsk sokkel i perioden august til oktober.

TILLATER FORSKNINGSTOKT
I intervjuet er forskeren kritisk til at Norge tillater at Russland gjennomfører et forskningstokt med forskningsfartøyet «Akademik Sergey Vavilov». Hun tviler på at norske myndigheter er klar over hvilken trussel man står overfor. Flere av den fartøystypen det dreier seg om er tilknyttet marinen eller den russiske generalstaben og blir brukt i såkalte gråsone-operasjoner der man utnytter smutthull i internasjonalt lovverk.

Ifølge Holst-Pedersen bærer dette fartøyet blant annet autonome undervannsfarkoster som kan plassere lytte- og sabotasjeutstyr på fiberoptiske kommunikasjonskabler eller robotiserte sonarsystemer på havbunnen for å overvåke ubåttrafikk, slik søsterskipene har gjort i russiske havområder enda lenger øst.

HAVRETTEN
I svaret til Eriksen Søreide i dag skriver utenriksministeren at norske myndigheter behandler søknader om havforskningstokt innenfor de rammer havretten setter, men at de sammen med Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er årvåkne på utenlandsk etterretning og påvirkning, og at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet.

Forsker Holst-Pedersen Kvam mener likevel at det er totalt skivebom av Norge å tillate forskningstoktet som gjelder området ved Svalbard og Jan Mayen. Dette er en kjent alternativ rute for ubåter i transitt til og fra Nord-Atlanteren. Havbunnen byr på en rekke potensielle gjemmesteder som reduserer risikoen for deteksjon underveis, i motsetning til lenger sør i Norskehavet, der den sjømilitære aktiviteten er langt større, ifølge Kvam.

FULGTE NORSKE RØRLEDNINGER
I oktober ifjor slo norske sikkerhetsfolk alarm om russiske fartøyer som spionerer på rørledninger, kabler og installasjoner på havbunnen utenfor Norge. Et team av norske sikkerhetsfolk hadde da fulgt med på bevegelsene til særlig ett fartøy, det russiske forskningsfartøyet «Akademik Lazarev». Fartøyet fulgte systematisk rørledninger og kabler fra ulike norske og britiske installasjoner og ilandføringssteder.


«Akademik Lazarev» fulgte systematisk rørledninger, kabler og installasjo0ner på havbunnen.

I en artikkel på forsvareforeningen.no beskrives aktiviteten.

«GRIPE FATT I PROBLEMET»
I en samtale med Dagens Næringliv sa den forrige forsvarsministeren, Odd Roger Enoksen at saken er et eksempel på nye sikkerhetsutfordringer som treffer på tvers av det tradisjonelle sektoransvaret.

– Det er en problemstilling regjeringen er opptatt av og vil gripe fatt i, skrev Enoksen da i en epost til Dagens Næringsliv.

KJENT SAK
Det har lenge vært en kjent sak at russerne er interessert i å kartlegge norske havområder, noe som ikke bare har vært omtalt i norske medier. I en artikkel i Newsweek forteller magasinet om salget av Olavsvern og om aktiviteten der etter at basen ble solgt til private og deretter utleid til russerne. Her var det fritt frem for forskningsskipet «Akademik Nemchinov», tilhørende Sevmorneftegeofizika, et russisk geofysikk selskap som spesialiserer seg på seismiske målinger på dypt og grunt vann.

Sevmorneftegeofizika er ikke akkurat et hvilket som helst selskap, skrev Newsweek. Selskapet har kunder som Gazprom og en rekke andre bedrifter, helt eller delvis er eid av Kreml.

INGEN LØSNING
I dagens svar fra utenriksminister Anniken Huitfeldt antydes ingen løsning på det betydelige sikkerhetsproblemet russisk forskningsaktivitet på norsk sokkel nødvendigvis utgjør. Utenriksministeren nøyer seg med å peke på at havretten setter begrensninger for hva Norge kan nekte av forskningsaktivitet i norske farvann og at Norge følger nøye med på situasjonen i våre nærområder.

FISKEFARTØYER
Forsker Holst-Pedersen Kvam har forøvrig tidligere advart Norge om risikoen knyttet til at russiske fiskefartøyer får anløpe norske havner.

Dette er fartøy med skarpe militære oppdrag. Flere er utstyrt med militær satellitt-, drone- og undervannsteknologi, deriblant med kapasitet til å kappe gassrør i Nordsjøen, opplyser forskeren til Børsen. Andre har miner om bord, og vil på kort varsel kunne minelegge områder som både Forsvaret og Nato avhenger av dersom konflikten skulle spre seg», skriver hun til Børsen.