Tar statsminister Støre den sikkerhetspolitiske krisen tilstrekkelig alvorlig og er han villig til å betale det det koster å få Forsvaret på rett kjøl? Spørsmålet stilles i en artikkel i Nordlys av tidligere generalsekretær i Norges Forsvarsforening Christian Bugge Hjorth.

Hjorth er kritisk til hvordan statsministeren beskriver dagens militære trussel mot Norge, og hva regjeringen er villig til å møte trusselen med i form av fremtidige bevilgninger til forsvar og sikkerhet.

«EN ANNEN HISTORIE»
I en avisartikkel i Aftenposten konstaterer Støre på den ene side at Russlands fullskala angrepskrig mot et naboland forrykker sikkerhetspolitikken på vårt kontinent, at grusomheten på slagmarken er rystende og at ødeleggelsene av sykehus, skoler og boliger er blant de mange opprørende bruddene på krigens folkerett. Likevel erklærer Støre at vårt naboskap med Russland er «en annen historie» og at vi i dag «ikke ser en konkret og direkte militær trussel som følge av Russlands angrep på Ukraina».

«NEDTONER ALVORET»
– Det kan så være at vi i dag ikke står overfor en direkte militær trussel fra Russland, i hvert fall ikke så lenge krigen raser i Ukraina, men det er ingen grunn til å nedtone det faktum at forholdet til Russland er varig endret også her oppe i nord. Norges strategiske og geografiske plassering mellom to militære stormakter må ikke undervurderes i dagens situasjon, heller ikke den rolle Norden får med Sverige og Finland i Nato, skriver Bugge Hjorth.

STOR KONTRAST
Bugge Hjorth mener kontrasten mellom Forsvarskommisjonen og regjeringen er stor.

Da kommisjonsleder Knut Storberget la frem kommisjonsrapporten var konklusjonen at «vi står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen etter andre verdenskrig» og at det måtte betydelige midler til for å møte den sikkerhetspolitiske krisen vi står overfor, i dag og i overskuelig fremtid.

– Det er alvor nå, sa Storberget da rapporten ble fremlagt. Også når det gjelder finansieringen av Forsvaret er kontrasten mellom Støre og Storberget enorm:

REGJERINGEN OG NATOMÅLET
Gahr Støre skriver i Aftenposten at «forsvarsutgiftene skal opp til Nato-målet på minst 2 prosent av BNP innen 2026». Det betyr at Støre vil tilføre Forsvaret til sammen ca. 11 milliarder kroner de nærmeste årene.

På sin side mener Forsvarskommisjonen og Storberget at forsvarsevnen må styrkes allerede nå, og det kraftig, med en pakke som innebærer en umiddelbar økning i forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner.

I tillegg kommer nødvendige ekstrabevilgninger til sikkerhet, forsvar og beredskap i en størrelsesorden 40 milliarder kroner per år i ti år for å få finansiert definerte kapasiteter for vår egen og alliert sikkerhet i nord, til sjøs, i lufta og på land.

VIKTIGE INVESTERINGER
Storberget og kommisjonen sikter her til investeringer flere forsvarssjefer lenge har etterlyst. Det gjelder kjøp av ammunisjon, å få styrket utdanningen og kompetanseutviklingen i Forsvaret, få det etterlengtede luftvernet på plass og ikke minst få planlagt og startet etableringen av ny flåtestruktur med den nødvendige fornyelsen av Sjøforsvaret.

Her er også forsvarssjefen på linje med Storberget, bortsett fra at forsvarssjef Eirik Kristoffersen ønsker seg en enda raskere opptrapping enn Storberget!

INVITERER PARTIENE
Støre sier han har invitert alle partiene på Stortinget til samtaler om den neste langtidsplanen. Det er tid for å stå mest mulig samlet, skriver han.

Men når skal det skje, spør Bugge Hjorth.

– Så langt ser det dessverre ut til at ingenting kommer til å skje før regjeringen om et års tid legger frem en langtidsplan for Stortinget. Det holder ikke i dagens situasjon.

Om ikke Støre har tenkt å reagere, må andre gjøre det, konkluderer den tidligere generalsekretæren i Norges Forsvarsforening.

—
Bildet (Forsvaret): Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Til venstre sjefen for FOH, generalløytnant Yngve Odlo.