Karsten Friis: – Det er ikke noe alternativ at Ukraina taper krigen

Europa har ikke noe reelt alternativ til å sørge for at Ukraina kan stå imot Russlands angrepskrig, mener NUPI-forsker Karsten Friis. En russisk seier vil ikke bare ramme Ukraina, men fundamentalt forverre Europas sikkerhet og påføre europeiske land langt større kostnader.

– Alternativet finnes egentlig ikke.

Det var et av de klareste budskapene fra NUPI-forsker Karsten Friis da han og generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug diskuterte Ukraina og Europas sikkerhet under Norges Forsvarsforenings arrangement på Arendalsuka.

Samtalen mellom Friis og Dalhaug finner du nederst på denne siden.

Friis’ utgangspunkt er at spørsmålet om støtten til Ukraina ikke kan reduseres til hvor mye penger europeiske land er villig til å bruke på et land i krig.

Det dreier seg om Europas egen sikkerhet.

Russland forsøker gjennom militær makt å bemektige seg ukrainsk territorium og få kontroll over Ukrainas politiske fremtid. Dersom Russland lykkes, vil konsekvensene rekke langt utover Ukrainas grenser. Europa vil stå overfor et Russland som har erfart at angrepskrig virker, samtidig som den europeiske sikkerhetsordenen som har vært bygget opp etter den kalde krigen, vil være fundamentalt svekket.

Friis var derfor svært tydelig på at Russland ikke kan få vinne frem.

DET ER EUROPA SOM MÅ BETALE
Spørsmålet blir særlig aktuelt fordi USAs engasjement i Europa er blitt mindre forutsigbart.

Friis beskrev under samtalen utviklingen som at amerikanerne skal «ned, ikke ut» av Europa. USA vil fortsatt være en viktig del av europeisk sikkerhet, men Europa må regne med å overta en større del av ansvaret selv.

Det gjelder også Ukraina.

Men Friis satte kostnadene i perspektiv. Europa er økonomisk mange ganger større enn Russland. De beløpene som kreves for å opprettholde og styrke støtten til Ukraina, er store målt i milliarder euro, men små sett i forhold til Europas samlede økonomi. Det virkelige økonomiske spørsmålet er derfor ikke bare hva det koster å støtte Ukraina. Det er hva det vil koste dersom Ukraina taper.

En russisk seier vil kreve en langt sterkere militær opprustning i Europa. NATO-landene må bruke vesentlig mer på å forsvare alliansens østflanke. Et svekket Ukraina vil fortsatt trenge omfattende økonomisk støtte. Nye flyktningstrømmer kan følge, samtidig som europeiske land må forholde seg til et mer selvsikkert og militært erfarent Russland.

Det finnes med andre ord ikke noe billig alternativ hvor Europa reduserer støtten til Ukraina og dermed sparer pengene.

– Regningen kommer uansett, sa Friis.

PUTIN MÅ IKKE FÅ RETT
Dette henger også sammen med et annet hovedpoeng i samtalen under Arendalsuka.

Dalhaug understreket at Vladimir Putin fortsatt synes å tro at tiden arbeider for Russland. Kremls strategiske vurdering er at Russland kan holde ut lenger enn Ukraina – og lenger enn de europeiske landene som støtter landet.

Så lenge Putin tror dette, har han liten grunn til å inngå reelle kompromisser.

Dermed blir europeisk utholdenhet i seg selv et virkemiddel. Skal Putin bringes til den konklusjon at krigen ikke kan vinnes på russiske premisser, må Ukraina ha militær kapasitet til å stå imot. Det skaper et tilsynelatende paradoks: Mer militær støtte kan være nødvendig for å bringe en fred nærmere.

Dersom støtten i stedet reduseres fordi europeiske land ønsker en rask avslutning på krigen, kan resultatet bli det motsatte. Putin kan få bekreftet sin antakelse om at Russland bare behøver å holde ut lenge nok før den vestlige viljen svikter.