FFI-rapport om Kinas innflytelse i Arktis: Norge må styrke forsvar og allianser i nord
En rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) advarer mot økende kinesisk innflytelse i Arktis. FFI anbefaler at Norge styrker forsvaret og tilstedeværelsen i nord, samarbeider tettere med USA og allierte, og beskytter seg mot økonomisk og informasjonsmessig press.
EN NY GEOPOLITISK FRONT
Kina betrakter nå Arktis som en strategisk region av global betydning. Under dekke av forskning, klimaengasjement og handel bygger landet systematisk opp innflytelse i området. FFI-rapporten peker på at Kinas aktivitet kan utfordre norsk suverenitet, presse vår Svalbardpolitikk og skape nye spenninger i forholdet til USA.
Kina beskriver seg selv som en «nær-arktisk stat» og ønsker innflytelse over både ressursutnyttelse, forskningssamarbeid og transportveier. Ambisjonene handler ikke bare om økonomi, men også om symbolsk og strategisk makt. Klimaendringene åpner regionen, og nye sjøveier kan forkorte transporten mellom Asia og Europa. Dermed øker interessen for energi, fisk, mineraler og teknologi.
For Norge betyr det at et område som lenge har vært lavspent, nå får økende geopolitisk tyngde.
TRE FREMTIDSSCENARIER
Forskerne bak rapporten – Håkon Lunde Saxi, Karsten Friis, Ingeborg T. K. Øverland og Ole Andreas Engen – beskriver tre mulige utviklingsbaner mot 2050: Et dominerende Kina, et fortsatt konkurransepreget verdenssystem eller et svekket Kina. Uansett scenario regner FFI med at kinesisk aktivitet i Arktis vil øke. Kina vil søke å bygge posisjon i et område der de formelt ikke har rettigheter, men der global klima- og råvarepolitikk gir rom for ny innflytelse.
SVALBARD UNDER PRESS
Rapporten peker på at Svalbard er et mulig presspunkt i forholdet mellom Norge og Kina. Kina har uttrykt misnøye med Norges håndheving av Svalbardtraktaten og fiskerivernsonen, og kan fremme krav om større adgang til ressurser. Samtidig har kinesiske institusjoner etablert forskningsaktivitet på øygruppen. Selv om denne virksomheten er lovlig, kan den over tid gi Kina en plattform for politisk innflytelse. FFI anbefaler at Norge styrker både sin juridiske og fysiske tilstedeværelse på Svalbard, og er forberedt på forsøk på å teste norsk suverenitetshevdelse.
SIVILT DEKKE – STRATEGISKE MÅL
Kinesisk forskning og kommersielle investeringer brukes ofte som virkemidler for å etablere langsiktige fotfester. FFI advarer mot at data fra satellitter, sensorer og forskningsprosjekter kan ha militær verdi. Rapporten oppfordrer norske myndigheter til å vurdere samarbeid og investeringer ut fra et sikkerhetsperspektiv, og til å innføre strengere kontroll med utenlandske prosjekter i nordområdene. Forskning og økonomisk aktivitet må ikke gi fremmede stater tilgang til sensitiv infrastruktur.
KINA OG RUSSLAND
Etter invasjonen av Ukraina har båndene mellom Russland og Kina blitt tettere. Russland kontrollerer store deler av den nordlige sjøruten, og Kina er avhengig av Moskva for å få tilgang til arktiske transportruter og energiprosjekter. FFI peker på at et nærmere strategisk samarbeid mellom de to stormaktene kan skape utfordringer for Norge. Et slikt partnerskap kan svekke vestlig handlingsrom og øke behovet for overvåking og etterretning i nordområdene.
ØKONOMISK OG DIPLOMATISK PRESS
Kina har vist evne til å bruke økonomiske og diplomatiske virkemidler som press mot mindre land. Norge erfarte dette etter tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010, da forholdet til Beijing frøs i flere år. FFI advarer mot at lignende virkemidler kan bli brukt dersom Norge håndhever politikk som strider mot kinesiske interesser i nord. Rapporten anbefaler å redusere økonomisk avhengighet av Kina, styrke nasjonal beredskap og sikre kritisk infrastruktur mot utenlandsk eierskap.
USA SOM NØKKELPARTNER
For Norge er samarbeidet med USA avgjørende. Amerikanerne ser Arktis som en del av den globale maktkonkurransen med Kina og Russland. FFI anbefaler tettere koordinering med amerikanske styrker innen overvåking, etterretning og beredskap. Samtidig må Norge bevare sin egen handlefrihet og unngå å bli et presspunkt mellom stormaktene. Alliert nærvær i nord må balanseres mot behovet for stabilitet i forholdet til Russland.
ET MER ROBUST FORSVAR
Et hovedpoeng i rapporten er at Norge må styrke egen forsvarsevne i nord – ikke bare som bidrag til NATO, men som grunnlag for selvstendig suverenitetshevdelse. Behovene omfatter økt kystvaktaktivitet, bedre overvåking av fiskeri og skipstrafikk, utvidet etterretningskapasitet og bedre infrastruktur for rask militær forflytning mellom landsdelene. Et synlig og kapabelt forsvar i nord er den beste garantien for stabilitet.
INFORMASJONSKRIG OG PÅVIRKNING
FFI beskriver hvordan Kina bruker informasjonsoperasjoner og påvirkning for å fremme sine interesser. Dette skjer gjennom forskningssamarbeid, næringsliv, sosiale medier og diplomati. Rapporten anbefaler at Norge styrker cybersikkerheten, bygger kompetanse på informasjonsberedskap og øker bevisstheten om påvirkningsforsøk. Motstandskraften i samfunn og forvaltning blir en viktig del av sikkerhetspolitikken i årene som kommer.
EN MER KREVENDE NORDOMRÅDEPOLITIKK
Rapporten peker på at Norge trenger en mer samordnet nordområdepolitikk, der forsvar, diplomati, forskning og næringsliv ses i sammenheng. Kinas tilstedeværelse vil ikke nødvendigvis føre til konflikt, men den vil gradvis endre maktbalansen. Derfor må Norge være forberedt, handle samlet og stå fast på egne prinsipper – både i møte med Kina og i samarbeidet med allierte.
—
Foto (AP) Pavel Bednyakov, NTB): Kinas president Xi Jinping vinker mens han går på Den røde plass etter militærparaden på Seiersdagen i Moskva, fredag 9. mai 2025, under feiringen av 80-årsjubileet for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
