8. oktober presenterer forsvarssjefen sitt militærfaglige råd. Han har denne gangen fått vide rammer fra den politiske ledelse, noe som har gitt forsvarsledelsen en mulighet til å snakke friere om hva de trenger.

Allerede i januar gikk forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ut og sa at den nåværende langtidsplan var foreldet. Ifølge admiralen var vi igjen kommet dit at Forsvaret både var underdimensjonert og underfinansiert.

– Forsvaret er nå så lite at vi over tid ikke kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, advarte han. Under det årlige Army Summit fulgte den nye Hærsjefen Eirik Kristoffersen opp med nye advarsler.

Kritisk med tilstedeværelse i nord
– Det er kritisk at Norge har en substansiell tilstedeværelse i Nord. Vi må kunne sikre mottakelse av allierte styrker. Og vi må kunne bidra med sikkerhet utenfor våre egne grenser.

Generalmajor Kristoffersen gikk ikke tilbake for å utdype hva en substansiell tilstedeværelse vil bety og tallfestet Norges behov for moderne stridsvogner til 84. Dette inkluderer oppgradering av 36 Leopard II-stridsvogner som er en del av Hæren i dag. I tillegg vil Kristoffersen ha en ny brigade, i sør, med lettere våpen enn den i Troms.

– Hæren må alt i alt økes med flere tusen, noen med fast ansettelse, noen flere vernepliktige og noen flere som registrerte reserver. For å kunne gjennomføre dette må dagens i underkant av 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste økes med 3000–4000.

– Det er det absolutt mulig å strukturere forsvaret annerledes, men da med konsekvensen mindre politisk frihet og en høyere risikoterskel, sa generalmajor Kristoffersen.

Vi må selv dekke inn militære mangler
– Det vil være feil å dekke inn militære mangler ved å overlate oppgaver til andre, sa Kristoffersen. Et styrket Forsvar vil styrke evnen til å ta egne beslutninger, sa han med klar adresse til politikerne. Behovet om nasjonal handlefrihet var forøvrig også tema under Arendalsuka.

I intervjuet med Norges Forsvarsforening advarte forsvarssjefen med at dersom Norge ikke leverer militært på vesentlige punkter så vil andre store nasjoner gjøre
det.

– Hvis vi skal realisere regjeringens mål om at «Norge er NATO i nord» så må vi både kunne drive løpende overvåking, og samtidig kunne drive avskrekking overfor Russland på kort varsel, sa admiral Bruun-Hanssen.

I mandatet til det nye militærfaglige rådet fikk ikke admiral Bruun-Hanssen noen klare økonomiske rammer, noe han til det fulle har benyttet seg av, ettersom det alternativet han går inn for vil ligge på rundt to prosent av bruttonasjonalprodukt.

Forsvarssjefen presiserer imidlertid at det er ikke de to prosentene som har ligget til grunn, snarere hvilket forsvar Norge har behov for, og «da stemte to prosent ganske bra».

Dette er klare ord for pengene fra dagens forsvarsledelse. De neste månedene vil vise om politikerne forstår alvoret.

Foto: Forsvaret