Gjennom et omfattende gravearbeid har NRK satt søkelyset på hva russiske strategiske miljøer og kilder nær Kreml ser for seg etter krigen i Ukraina. Konklusjonen er urovekkende. Russland synes ikke å betrakte krigen i Ukraina som et avgrenset prosjekt, men som del av en bredere kamp om Europas fremtidige sikkerhetsorden.

NRKs undersøkelse bygger på analyser av russiske kilder, dokumenter og vurderinger fra eksperter på russisk strategi. Bildet som tegnes er av et Russland som forbereder seg på en langvarig maktkamp med Europa og NATO, også etter at kamphandlingene i Ukraina en gang tar slutt.

ET FARLIG VINDU ETTER KRIGEN
Et sentralt poeng i NRKs materiale er at Russland etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale vil sitte med store mobiliserte styrker før landet gradvis demobiliserer. Dette kan skape et strategisk handlingsrom som Kreml kan forsøke å utnytte.

Ifølge vurderingene som refereres av NRK, kan Vladimir Putin bli fristet til å teste NATO-landenes vilje og evne til å stå samlet dersom han oppfatter alliansen som politisk splittet eller militært usikker. Det handler ikke nødvendigvis om en fullskala militær konfrontasjon, men om press, trusler, hybridoperasjoner og forsøk på å skape tvil om NATOs troverdighet.

HYBRID KRIGFØRING SOM HOVEDVERKTØY
Russland har gjennom flere år vist betydelig evne til å kombinere militære virkemidler med cyberoperasjoner, påvirkningskampanjer og desinformasjon. Flere sikkerhetseksperter peker på at slike virkemidler vil stå sentralt også i fremtidige operasjoner mot Europa.

I en analyse gjengitt av Dagbladet beskrives hvordan russisk tenkning legger stor vekt på påvirkning, finansiering av prorussiske miljøer og forsøk på å undergrave tilliten til demokratiske institusjoner. Målet er ikke nødvendigvis å vinne territorium, men å svekke motstanderen innenfra.

Dette samsvarer med utviklingen Europa allerede har sett gjennom valgpåvirkning, cyberangrep mot kritisk infrastruktur og målrettede desinformasjonskampanjer.

UKRAINA ER IKKE SLUTTMÅLET
NRKs gjennomgang peker på at Ukraina fortsatt står i sentrum for russiske ambisjoner. Flere eksperter vurderer at Kreml ikke har oppgitt målet om å bringe hele Ukraina inn under russisk kontroll eller avgjørende innflytelse.

Presidenten i Norges Forsvarsforening, generalløytnant Arne Bård Dalhaug, har ved flere anledninger understreket at en eventuell fredsavtale i Ukraina må ledsages av troverdige sikkerhetsgarantier og en sterk avskrekkingsevne. I kronikker og foredrag har han advart mot løsninger som gir Russland mulighet til å rekonstituere sine styrker og på et senere tidspunkt gjenoppta presset mot Ukraina.

PRESS MOT MOLDOVA OG GEORGIA
Et annet trekk ved den russiske strategien er ønsket om å opprettholde kontroll og innflytelse i det som Moskva fortsatt betrakter som sin interessesfære.

Både Moldova og Georgia trekkes frem som land hvor Russland allerede benytter politisk påvirkning, økonomiske virkemidler og hybride operasjoner. Dersom Russland oppfatter utfallet av Ukraina-krigen som en strategisk seier, frykter flere eksperter at presset mot disse statene vil øke ytterligere.

EUROPA MÅ TA STØRRE ANSVAR
Et gjennomgående tema i både NRKs undersøkelse og analyser fra europeiske sikkerhetseksperter er usikkerheten rundt USAs fremtidige rolle i europeisk sikkerhet.

Dersom amerikansk engasjement reduseres, vil Europas egne forsvarsinvesteringer, beredskap og evne til samordnet handling få langt større betydning. Flere eksperter mener nettopp denne usikkerheten kan inngå i Putins strategiske kalkyle.

For Norge er dette særlig relevant. Nordområdene, Arktis, Nord-Atlanteren og Østersjøregionen er blant områdene hvor Russland og NATO har sterkest sammenfallende strategiske interesser. Dermed blir også norsk forsvarsevne og alliert samvirke viktigere enn tidligere.

—

Foto: NTB