På politisk hold forventes det nå at finansminister Jens Stoltenberg følger opp sine tidligere oppfordringer om økt militær støtte til Ukraina, og det straks. Dette ble også langt på vei bekreftet av den nye forsvarsministeren da årets trusselvurderinger ble presentert på en pressekonferanse i dag.

– Russland forsøker nå med alle midler å svekke vestlig samhold og støtte til Ukraina. De er villige til å ty til sabotasje og andre fordekte virkemidler for blant annet å avskrekke, stanse og begrense vestlig militær støtte til Ukraina, sa Sandvik.

– Russland har over flere tiår investert i militære kapasiteter som kan kartlegge og ødelegge vestlig infrastruktur under vann i opptakten til, eller underveis i en konflikt. Spesielt alvorlig er den russiske trusselen mot kommunikasjonskabler som knytter Europa og USA sammen. Dette følger vi nøye med på i tett samarbeid med våre nære allierte, sa den nye forsvarsministeren.

– Norge skal fortsette å støtte Ukraina, sa han.

KREVER HANDLING NÅ
I politiske kretser hersker det nå betydelig optimisme med hensyn til å få økt støtten til Ukraina.

I en uttalelse sier MDG-leder Arild Hermstad at Stoltenbergs aller første handling som finansminister må være å øke støtten betydelig.

– I tre år har regjeringen slept beina etter seg, samtidig som Norge har håvet inn enorme gassinntekter på grunn av krigen. Andre land i Europa, som Danmark, har til sammenligning kuttet i egen velferd for å gi Ukraina-støtte.

For bare noen måneder siden, da han gikk av som generalsekretær i NATO, innrømmet Stoltenberg at NATO var tilbakeholden med å sende våpenhjelp til Ukraina. I et intervju med den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung beklaget han dette til Ukraina:

BEKLAGET OVERFOR UKRAINA
– Jeg beklager at Nato ikke gjorde mer for å styrke Ukraina tidligere. Hvis Ukraina hadde vært militært sterkere, ville terskelen for Russland til å angripe vært høyere. Men det er umulig å si om den ville vært høy nok, sa Stoltenberg.

– Få har understreket behovene klarere enn Norges nye finansminister Jens Stoltenberg, skriver de to forskerne Karen-Anna Eggen og Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier i en artikkel i Aftenposten.

KRASS KRITIKK
De minner om at norske myndigheter har fått krass kritikk på hjemmebane og internasjonalt for at støtten til Ukraina ikke har stått i stil med Norges økonomiske evne. De er kritiske til at det ikke har gjort gode nok analyser som viser hva utfallet av krigen vil bety for norsk og europeisk sikkerhet.

Også Høyre presser på for økt støtte til Ukraina:

DRAMATISK FORVERRET
– Situasjonen for Ukraina er dramatisk forverret de siste månedene. Denne krigen utkjempes nå, og det er nå den kan vinnes eller tapes. Vi har sagt vi skal stå ved det ukrainske folkets side og støtte deres kamp. Når situasjonen er så kritisk som den er nå, er det riktig og nødvendig å øke støtten, sier leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine Eriksen Søreide fra Høyre.

Høyre vil øke støtten til 45 milliarder kroner i 2025, hovedsakelig gjennom økt militær støtte.

Venstre, på sin side er det partiet som har gått lengst i å foreslå økt støtte til Ukrainas frihetskamp:

– Venstre vil gi 105 milliarder kroner til Ukraina neste år, sa Venstre-leder Guri Melby i et intervju med VG i november ifjor.

Foto (NTB): Forsvarsminister Tore Sandvik (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) før Debatten på NRK i Oslo tirsdag kveld.