– Hvis vi skal oppnå noe i Ukraina, vil det kreve både koordinert og forsterket innsats, sa generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug under Leangkollen-konferansen. Dalhaug, som også er president i Norges Forsvarsforening, har vært aktiv i debatter og med foredrag på konferansen, som i år var lagt til Universitetets aula i Oslo.

I et innlegg karakteriserte Dalhaug situasjonen i Ukraina som vanskelig. For å være realistisk: Ukraina har oppnådd lite i det siste og den varslete sommerkampanjen ga begrenset uttelling, sa Dalhaug.

– Likevel har Vesten i stor grad vært på riktig spor og levert det Ukraina trenger av våpen, men hvis våpenhjelpen skal ha noen betydning, må Vesten både levere mer, og i tillegg utstyre ukrainerne med en type våpen som gjør ukrainerne i stand til å angripe mer operasjonelle og strategiske russiske mål, sa han.

Dalhaug hadde liten tro på noen ukrainsk fremgang på det nåværende tidspunkt og frykter at krigen vil trekke ut i langdrag. Han så det heller ikke som usannsynlig at Russland kan komme med en offensiv som vil virke stimulerende på russerne.

IKKE BARE DYSTERT
– Jeg ser ikke bare undergang og dysterhet, men fremtiden for Ukraina ser garantert mer usikker ut nå enn for ett år siden. Putin ser nok langt mer optimistisk på situasjonen enn han gjorde i desember 2023. Han er nok mer sikker på diagnosen om at Vesten er svak og mangler den viljestyrken som kreves for å gi langsiktig støtte til Ukraina, sa Dalhaug.

Generalløytnanten tar til orde for å sette mer press på Russland gjennom blant annet å levere langdistansevåpen med ulike stridshoder, eksempelvis stridshoder som kan trenge gjennom betong.

MISSILER
– De vil kunne trenge Taurus-missiler, produsert av Tyskland og Sverige, med en rekkevidde på omtrent 500 kilometer. Også taktiske missiler av typen ATACMS (Army Tactical Missile System) fra det amerikanske selskapet Lockheed Martin ville være våpen som kan utgjøre en forskjell i krigen, sa Dalhaug.

Dalhaug mener Krimhalvøya i sin helhet peker seg ut som angrepsmål for en slik type våpen, særlig broen over Ketch-stredet. Også broene ved Henichesk og Chonhar, som knytter Krimhalvøya til det ukrainske fastlandet, bør ødelegges ifølge generalløytnanten. Å ødelegge broer er ingen enkel oppgave, men med den rette type våpen og strategiske angrep, vil det være mulig å redusere Russlands tilgang på drivstoff og andre ressurser i krigen.

MÅ LEVERE
Men forutsetningen er jo at denne type våpen faktisk blir levert, presiserte generalløytnanten på konferansen.

– Hvis man ikke fra vestlig side erkjenner at det vil kreve en ny strategi og kraftfull innsats å endre utviklingen, er det dessverre grunn til å anta at Russland vil fortsette med samme tilnærming som i dag, på ubestemt tid, sa Dalhaug.

—

Foto: Skjermdump fra Leangkollen-konferansen