Russiske soldater med erfaring fra krigen i Ukraina kan i fremtiden søke seg inn i Schengen. Nå advarer nordiske og baltiske land om at dette kan skape en ny type sikkerhetstrussel – der faren ikke bare kommer utenfra, men også innenfra Europa.

Representanter fra de åtte nordiske og baltiske landene – Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige – advarer nå om en ny og mer sammensatt sikkerhetsutfordring for Europa. Bekymringen gjelder de mange krigserfarne russiske soldatene som på sikt kan søke seg inn i Schengen-området – og de konsekvensene dette kan få for europeisk sikkerhet.

KRIGSERFARING FRA UKRAINA
Når kampene i Ukraina en gang avtar, vil Russland sitte igjen med et betydelig antall personer med krigserfaring – soldater som har operert i et høyintensivt konfliktmiljø, og som i mange tilfeller vil være preget av både brutalitet og belastninger fra krigen.

REIST PÅ NB8-MØTET
Problemstillingen ble reist under NB8-møtet i Estland i forrige måned. I en felles uttalelse fra utenriksministrene og representanter for de respektive regjeringene – der også Norge deltok – ble denne utviklingen løftet frem.

KONSEKVENSER FOR INDRE SIKKERHET
Bekymringen reflekterer en erkjennelse av at krigen i Ukraina ikke bare har konsekvenser på slagmarken, men også kan få direkte betydning for den indre sikkerheten i Europa. Det handler ikke bare om migrasjon, men om at personer med militær kompetanse, kamperfaring og potensielt svekket terskel for vold kan bevege seg inn i åpne europeiske samfunn.

ENDRET TRUSSELBILDE
Dersom et større antall slike soldater tar seg inn i Schengen, kan det endre trusselbildet – ikke bare fordi risikoen er knyttet til organiserte militære operasjoner, men også fordi individer og mindre grupper kan bidra til voldshandlinger, destabilisering eller i ytterste konsekvens angrep innenfra.

Problemet med russiske veteraner har allerede materialisert seg i Russland. En gjennomgang av flere hundre rettsavgjørelser utført av det russiske eksilmediet Vyorstka Media gir et alvorlig bakteppe for bekymringen. Ifølge analysen har soldater som har vendt hjem fra krigen i Ukraina vært involvert i mer enn 1 000 tilfeller av drap og alvorlig vold inne i Russland siden invasjonen startet.

Minst 551 mennesker har mistet livet, mens ytterligere 465 er blitt alvorlig skadet, mange med varige mén. Gjennomgangen viser også at en betydelig andel av overgrepene begås av tidligere straffedømte som har deltatt i krigen, og at hendelsene ofte skjer i nære relasjoner og under påvirkning av rus.

Samtidig peker Vyorstka på at russiske domstoler i om lag 90 prosent av sakene legger soldatenes krigserfaring til grunn som formildende omstendighet, noe som bidrar til lavere straffenivå.

Mediet understreker at de reelle tallene trolig er høyere, blant annet fordi mange saker ikke publiseres eller senere fjernes fra offentlige registre.

VISAPOLITIKK SOM SIKKERHETSVERKTØY
På denne bakgrunnen løfter NB8 frem behovet for å bruke visapolitikken mer strategisk. Det innebærer en dreining fra en tradisjonell, konsulær tilnærming til en mer sikkerhetspolitisk vurdering av hvem som skal få adgang til Schengen-området.

Les også hva Folk og Forsvar skriver om russiske krigsforbrytelser i Ukraina

INNSTRAMMINGER OG NY TILNÆRMING
Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 har flere europeiske land strammet inn visumreglene overfor russiske borgere. Det nye er ambisjonen om en mer samordnet og langsiktig tilnærming, der de sikkerhetsmessige konsekvensene av krigserfaring tillegges større vekt.

KREVENDE AVVEININGER
Samtidig reiser dette krevende avveininger, ettersom det vil være vanskelig å skille mellom ulike grupper av russiske borgere. Europa ønsker å gi rom for politiske dissidenter, men samtidig operere mer restriktivt overfor tidligere russiske soldater med krigserfaring.

Uttalelsen er et tegn på at skillet mellom indre og ytre sikkerhet blir mindre tydelig.

—