Det er nå på det rene at langtidsproposisjonen utsettes til etter påske på grunn av koronaepidemien. Eksakt når den blir behandlet er også usikkert fordi det er begrenset hva regjeringen klarer å behandle av saker i Statsråd under de rådende forhold.

Etter hva Norges Forsvarsforening får opplyst på sentralt hold står flere viktige forsvarssaker på tur. Blant de viktigste er langtidsplanen, men det skal også legges frem en investeringsproposisjon for Forsvaret som Forsvaret er avhengig av å få behandlet raskt.

Det var i oktober at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem sitt fagmilitære råd. Han presenterte her fire alternative strukturer som hver og en oppfyller definerte krav, og som alle innebærer en opptrapping av forsvarsbudsjettet på tilsammen 12 milliarder kroner i perioden 2021 til 2024. Forsvarssjefen gikk selv inn for det såkalte alternativ A, som betyr en ytterligere økning på tilsammen 25 milliarder kroner etter 2024.

STYRKING AV HÆREN
Blant de saker det knytter seg mest spenning til er utviklingen av landmakten. Det er ventet at regjeringen vil styrke Hæren med ytterligere en mekanisert bataljon, og fortsette styrkingen av Finnmark landforsvar, både fordi forsvarssjefen går inn for det, og fordi flere av opposisjonspartiene gjennom lengre tid har signalisert et sterkt ønske om dette. Hvorvidt regjeringen vil styrke Forsvaret med helikopterkapasitet gjenstår å se. Det ventes at anskaffelse av helikoptre forblir en fanesak for deler av opposisjonen.

LUFTVERN VIKTIG
Et annet element det knytter seg stor spenning til er beskyttelse av kritisk militær infrastruktur og kommando- og kontrollstruktur mot kryssermissiler og ballistiske missiler. I samtlige av forsvarssjefens alternativer går han inn for å doble antall luftvernenheter og i tillegg anskaffe systemer som kan skyte ned ballistiske missiler. Hovedoppgaven blir her å beskytte kampflybasen på Ørland, det allierte mottaksområdet og lagrene til US Marines i Trøndelag og basen på Evenes.

De norske F-35 er helt sentrale for forsvaret av Norge, og siden Luftforsvaret i hovedsak har lagt alle eggene i én kurv, er hovedbasen Ørland meget viktig. Enhver rasjonell motstander vil prøve å ta ut flystasjonen mens flyene er på bakken, og sørge for at basen ikke er i stand til å fungere etterpå.

EFFEKTIVISERINGSKRAV
Et tredje aktuelt spørsmål er hva regjeringen kommer til å foreslå når det gjelder rasjonalisering og effektivisering. Tradisjonelt har Forsvaret vært pålagt å spare vesentlige beløp hver gang langtidsproposisjonen har vært lagt frem. I den perioden vi nå er inne i har Forsvaret oppfylt sine forpliktelser på området, men forsvarssjefen har gjentagne ganger advart mot å belaste personellet for mye med effektiviseringstiltak.

VIRKNINGER AV PANDEMIEN
Med den økonomiske utviklingen som følger koronapandemien, og selv om regjeringen går inn for en moderat økning i forsvarsbudsjettet, vil forsvarsbudsjettet etter all sannsynlighet nå toprosent av brutto nasjonalprodukt innen 2024, slik Norge har forpliktet seg til overfor NATO. Et annet spørsmål er hvordan utviklingen i kronekursen vil slå ut på materiellanskaffelser de nærmeste årene.

Under alle omstendigheter er det forventet at opposisjonen vil ønske å legge til elementer i den langtidsplanen regjeringen legger frem. Hvis ikke Stortinget da følger opp med penger, vil vi igjen komme i ubalanse mellom bevilgninger og vedtatt struktur.

Foto: Forsvaret