Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har startet arbeidet med utviklingen av et felles nordisk forsvarskonsept. Forskerne ved FFI mener at scenariobasert planlegging fundert i en felles nordisk trusselforståelse er avgjørende for å lykkes med å utnytte potensialet for nordisk forsvarssamarbeid innen rammen av NATO. Men er vi i stand til å utnytte mulighetene?

Spørsmålet blir stilt i en situasjon der hvert enkelt nordisk land legger frem langtidsplaner som bygger på egne trusselvurderinger, egne strategier og egne scenarioer. I desember legger Sverige etter planen frem sin langtidsplan for Forsvaret, mens Finland trolig legger frem sin i løpet av året.

TENKE NYTT
Så langt har norske trusselscenarioer og planverk vært basert på at Norge er en del av Nato – og at Sverige og Finland ikke er det.

Nå, som dette har endret seg, må vi tenke nytt om avskrekking og forsvar i rammen av Norden i Nato, skriver de to forskerne ved FFI, forskningsleder Mona Sagsveen Guttelvik og seniorforsker Petter Kristian Køber, i en kronikk.

Ettersom også Sverige og Finland er medlemmer av NATO, må forsvarsplanene, som så langt har vært tilpasset en nasjonal kontekst, tilpasses scenarioer som beskriver sikkerhetspolitiske utfordringer for Norden som helhet – innenfor NATOs rammer. Det gjelder NATOs forsvar av Norden, ikke de nordiske lands forsvar av eget område.

– Sverige og Finlands inntreden i Nato endrer handlingsrommet både for Russland og for oss, fastslår artikkelforfatterne.

SAMARBEID
I dag kan vi lese om et utstrakt samarbeid mellom våpengrenene i de nordiske land. Et eksempel er intensjonsavtalen mellom de nordiske luftforsvarene om å kunne opptre som én felles luftstyrke, med felles øving, felles støtteapparat, logistikk, planverk og ikke minst integrerte operasjoner.

Et annet er samarbeidet på Hærsiden, der de tre hærsjefene i Finland, Sverige og Norge har begynt å oppdatere planverket «for operasjoner på Nordkalotten» – med basis i en trilateral avtale om å utvikle en felles militær situasjonsforståelse.

Under Arendalsuka i år kunne også forsvarsminister Bjørn Arild Gram bekrefte nettopp dette: Det er et utstrakt samarbeid mellom de nordiske landene, med så å si ukentlig kontakt på alle nivåer.

Men er det noe som mangler her?

FELLES OM AVSKREKKING
Norges Forsvarsforening har tidligere beskrevet hvordan man i Norden må utvikle en felles tilnærming til avskrekking. Mens Norge har som mål å balansere mellom avskrekking og beroligelse, og finner avskrekking gjennom medlemskapet NATO, er det finske målet i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon å forsterke sin avskrekking gjennom tilknytningen til NATO.

Dette har fått brigader Pål Berglund, tidligere sjef Brigade Nord, til å ta til orde for at den ulike tilnærmingen til avskrekking i Finland og Norge må justeres for å oppnå en konsistent NATO-tilnærming i «Det høye nord».

Ligger dette til grunn for arbeidet? Og hva betyr det for den videre utviklingen av vårt Forsvar?

FORSVARSMESSIG TOMROM I NORD
Et annet forhold langtidsplanen ikke har omfavnet er det forsvarsmessige tomrommet langs NATOs lengste grense mot Russland, fra Barentshavet til Finskebukten. Utfordringen blir å fylle opp dette på et riktig tidspunkt under en eskalerende krise. Finnene har allerede foreslått at det etableres en felles NATO-styrke i nord.

– FFI har startet et arbeid med å kartlegge handlemåter og kapabilitetsbehov i tiden fremover, heter det i kronikken til de to FF-forskerne.

Ettersom hele Norden – fra nord­områdene via Finlands grense mot Russland og til Baltikum og Østersjøen – betraktes som ett felles operasjons­område, har FFI oppdatert og utvidet scenario­porteføljen med en rekke nordiske scenarioer. Scenarioer som dekker ulike geografiske områder og spenner ut trusler fra lavintensive presskampanjer, til omfattende militære angrep.

De nordiske scenarioene – som FFI også samarbeider med andre nordiske forskere om – bør inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for den videre utviklingen av forsvaret av Norge og Norden, heter det videre.

ER VI FLEKSIBLE NOK?
Det andre spørsmålet er om den langtidsplanen politikerne har vedtatt vil kunne endres i årene som kommer, parallelt med det nordiske forsvarssamarbeidet, NATOs planer og nye rammebetingelser ellers.

Under Arendalsuka i år sa forskningsdirektør ved avdeling Strategiske analyser og fellessystemer ved FFI, Espen Skjelland, at FFI ved å gjennomgå tidligere scenarioene på nytt, fant at innretningen av Forsvaret er god slik den fremkommer i gjeldende langtidsplan, også etter den utviklingen som har skjedd. (Se arrangement nr. 10 under Arendalsuka)

Men det mest springende punktet – og det viktigste punktet, ifølge Skjelland – er hvor stor vekt det er lagt på det å ha fleksibilitet, altså i hvilken grad planene kan endres og tilpasses et nordisk konsept og utviklingen ellers.

– Fleksibilitet skal gjennomføres, og det er vanskeligere enn det man kanskje tenker seg. Politisk sett regner jeg med at det vil være krevende å begynne å endre planen, sa Skjelland.

POLITISK OG FAGLIG UTFORDRING
Han oppfattet dette ikke bare som en politisk, men også som en faglig utfordring.

Skjellands bekymring var at mens vi legger frem planer for utviklingen av det norske forsvaret er svenskene og finnene i ferd med å lage sine egne langtidsplaner.

– Dette kan ha viktige tilbakekoblinger til hva som er en best mulig plan for det norske forsvaret, sa Skjelland.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram kunne på møtet opplyse om at det så å si er ukentlig kontakt mellom de nordiske landene på alle nivåer, fra politisk ledelse, byråkrater i departementene og på grensjefnivå.

– Vi må ta utgangspunkt i at det er innenfor NATO-alliansen at de nordiske landene samarbeider. Vi blir en del av den samme operative kommandoen i NATO, i Norfolk, sa Gram.

—

Foto (Forsvaret): Bildet er hentet fra øvelsen Nordic Respons