– Mitt mål er derfor at langtidsplanen skal inneholde noen forpliktelser for Hæren, skriver leder for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt i en artikkel i Romerikes blad. Hun er kritisk til at moderniseringen av Hæren er satt på vent, og at innkjøp av nye våpensystemer er skjøvet fram i tid.

Et forsvar basert på at Norge skal klare seg selv er urealistisk, fortsetter hun. Det har blitt hevdet at vi med denne langtidsplanen vil bli mer avhengig av Nato, at vi bør satse mindre på internasjonale operasjoner og mer på nasjonalt forsvar av vårt eget territorium. Kritikken er ikke ny, men bygger etter min mening på en konstruert motsetning. Et forsvar av Norge basert på at vi skal «klare oss selv» er urealistisk. Sikkerhetsgarantier fra allierte og deltakelse i internasjonale operasjoner har vært avgjørende for Norges sikkerhet, helt siden vi deltok med Tysklandsbrigaden etter andre verdenskrig og var med på å grunnlegge Nato i 1949. Også den gangen var det viktig for det norske Forsvaret å delta sammen med allierte for å få sikkerhetsgarantier tilbake. Slik er det også i dag. Et høyteknologisk forsvar gjør oss ikke mindre avhengige av hjelp og støtte fra våre allierte.

– Regjeringens plan er godt reflektert
De siste årene har det sikkerhetspolitiske bildet endret seg. En uforutsigbar nabo i øst, krig langs Europas yttergrenser og den internasjonale terrortrusselen gjør det nødvendig å satse enda mer på Forsvaret. Dette er godt reflektert i planen som regjeringen har lagt fram. langtrekkende våpen, hybrid krigføring og cyberangrep gjør at vi må endre vårt forsvar for å møte truslene i en ny tid. Ytterligere modernisering og et kompetent og godt trent personell blir stadig viktigere.

Hvorfor ikke plan for Hæren?
Hovedproblemet er at regjeringen har lagt fram en plan for kun 2/3 av Forsvaret: Sjøforsvaret og luftforsvaret. Etter tre år har regjeringen enten ikke hatt penger eller politisk besluttsomhet til å legge fram en plan for Hæren og Heimevernets framtid. Formålet med en langtidsplan er nettopp å se hele Forsvaret under ett. Etter min mening burde Hærens kapasiteter vurderes i sammenheng og samvirke med de andre forsvarsgreinene. Men med forslaget om en ny utredning av landmakten skyver regjeringen krevende veivalg og store investeringer foran seg, skriver Hutifeldt.

Det er oppsiktsvekkende at moderniseringen av Hæren er satt på vent, og at innkjøp av nye våpensystemer er skjøvet fram i tid.

– Det er første gang Stortinget skal behandle en langtidsplan som ikke omhandler Hæren og Heimevernet. Når det nettopp var manglende ambisjonen for Hæren som var grunnen til at Forsvarsministeren brøt forhandlerne med Stoltenbergregjeringen om langtidsplanen for fire år siden, er det pussig at hun ikke engang klarere å legge planer for Hærens framtid etter hele tre år i departementet. Mitt mål er derfor at langtidsplanen skal inneholde noen forpliktelser for Hæren, skriver Hutifeldt.

Investeringer skjøvet frem i tid
Den andre svakheten er at de fleste økonomiske forpliktelser er skjøvet langt fram i tid. De siste tre årene har regjeringen levert forsvarsbudsjetter som ligger svært langt under det de lovte i opposisjon, og under det som var Stoltenberg-regjeringens planer for denne fireårsperioden. Derfor er det lite imponerende å legge planer for noe som ligger langt fram i tid, når man ikke klarer å levere på egen vakt. Derfor er det mitt mål å binde regjeringen til en konkret opptrapping som viser at Forsvaret prioriteres allerede i 2017.

Det vil være en fordel å få bredest mulig politisk oppslutning om den nye langtidsplanen. Et styrket norsk forsvar er dyrt, men nødvendig. En bred enighet vil forplikte både denne og framtidige regjeringer. For Arbeiderpartiets del vil tilslutning til en felles plan avhenge av at de økonomiske forpliktelsene ikke skyves fram i tid. Kommer dette på plass, vil det politiske Norge ha lagt vel til rette for en sterk norsk forsvarsevne i tiårene framover, avslutter hun.