Langtidsplanen må styrkes – og det må gjøres nå

Langtidsplanen for Forsvaret er under press. Samtidig er Norges sikkerhetspolitiske situasjon mer alvorlig enn da planen ble vedtatt. I en slik situasjon kan ikke svaret være å redusere ambisjonene i langtidsplanen, slik forsvarsministeren har pekt på som ett av flere mulige svar på den ubalanse som har oppstått mellom planens innhold og de økonomiske rammene. Tvert imot tilsier dagens situasjon at langtidsplanen bør styrkes utover det som opprinnelig var lagt til grunn.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik har bekreftet overfor Forsvarets forum at det har oppstått en ubalanse mellom ambisjonene i langtidsplanen og de økonomiske rammene som ble lagt til grunn da planen ble vedtatt. Årsakene er blant annet prisvekst, lengre leveringstider på forsvarsmateriell, nye krav fra Nato og rask teknologisk utvikling.

IKKE ENTEN ELLER
På denne bakgrunnen vurderer regjeringen to hovedalternativer: Enten å justere ned ambisjonsnivået i planen, eller å øke finansieringen slik at planen kan gjennomføres som vedtatt. Alternativene vil bli lagt frem for Stortinget.

At reduksjon av ambisjonsnivået i det hele tatt vurderes, fremstår som problematisk i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

MÅ IKKE SVEKKE FORSVARET
– Tiden er ikke inne for å svekke Forsvaret. Tvert imot er tiden inne for å styrke langtidsplanen, sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening.

Stortinget vedtok enstemmig langtidsplanen – Forsvarsløftet – for mindre enn to år siden. Planen innebærer en betydelig oppskalering og styrking av Forsvaret over en tiårsperiode, med konkrete mål for struktur, beredskap, aktivitet og investeringer.

Dette er det politiske utgangspunktet. Spørsmålet nå er ikke om planen fortsatt er relevant, men hvordan den skal forsterkes i en situasjon der forutsetningene er blitt klart mer krevende.

UKRAINA
Utviklingen siden planen ble vedtatt har gått i negativ retning. Russland har hatt fremgang på slagmarken i Ukraina og samtidig – gjentatte ganger – slått fast at målsettingene ligger fast. Den hybride krigføringen mot vestlige land har også økt i omfang, gjennom cyberoperasjoner, påvirkningskampanjer og press mot kritisk infrastruktur.

STØRRE USIKKERHET
I tillegg – og ikke minst – er det oppstått en langt større usikkerhet rundt hvor robust den amerikanske sikkerhetsgarantien til Europa vil være fremover. Dette endrer ikke Norges forpliktelser i Nato, men er dramatisk og forsterker behovet for at europeiske land – og Norge – i større grad må legge egen forsvarsevne til grunn.

Summen av dette er entydig: Norges strategiske situasjon er allerede blitt mer krevende enn da langtidsplanen ble utarbeidet.

– I en slik situasjon er lavere ambisjoner feil svar. Det er vanskelig å se hvordan en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon kan møtes med redusert forsvarsevne, sier Hamre.

STORTINGET MÅ VÆRE PÅ VAKT
Forsvarsforeningen mener Stortinget må være på vakt.

Når regjeringen legger frem sitt forslag, må Stortinget være særlig oppmerksom på tre forhold.

For det første vedtok Stortinget en konkret forsvarsstruktur med et tydelig ambisjonsnivå. Strukturen kan justeres i lys av ny kunnskap, forutsatt at justeringene gir tilsvarende effekt eller kampkraft. Ambisjonsnivået må imidlertid ikke reduseres – snarere bør det økes.

IKKE ET FAST BELØP
For det andre omtales beløpet – 1.635 milliarder kroner – ofte som rammen for langtidsplanen. Dette tallet ble aldri vedtatt av Stortinget, men er en beregning gjort for rundt tre år siden, basert på et helt annet kostnadsbilde enn det som gjelder i dag. Langtidsplanen må derfor finansieres i tråd med oppdatert kunnskap – ikke gamle anslag.

For det tredje må Stortinget være særlig på vakt mot indirekte nedskalering, enten gjennom reduksjon i antall eller omfang av enkeltkapasiteter, eller ved å skyve investeringer lenger ut i tid – i verste fall ut over langtidsplanens periode.

ENDRET INTERNASJONAL ORDEN
Utviklingen Norge står i, er del av et bredere internasjonalt bilde. Under Verdens økonomiske forums årsmøte i Davos beskrev Canadas statsminister Mark Carney det han omtaler som et grunnleggende brudd i den internasjonale orden. Han argumenterte for at mellomstore stater ikke lenger kan basere sin sikkerhet på forutsigbare rammer og en automatisk amerikansk sikkerhetsgaranti.

Canadas svar er økte forsvarsbevilgninger, styrket industriell robusthet og tettere samarbeid med Europa og Nato. Perspektivet er direkte relevant også for Norge.

ET VALG SOM IKKE KAN UTSETTES
Når regjeringen nå legger frem sine forslag, må Stortinget trekke en klar konklusjon: Langtidsplanen må ikke bare fullfinansieres slik den så ut for to år siden – den må styrkes.

Alternativet er å svekke norsk forsvarsevne i en periode der behovet åpenbart er det motsatte.

—

Illustrasjonsfoto: Forsvaret