Lanserer nytt forsvarsfellesskap i skyggen av NATO

I en kronikk i Dagens Næringsliv i dag lanserer tidligere nestsjef i Forsvaret og norsk representant i NATOs militærkomité, generalløytnant Arne Bård Dalhaug det han kaller «Det nord-atlantiske forsvarsforbund» (NAFF). Dalhaug hevder at et slikt forbund allerede eksisterer i praksis – nemlig land som fortsatt ser Russland som den dimensjonerende sikkerhetstrusselen i Europa, og som er villige til å investere militært for å møte denne utfordringen.

Norge har, ifølge Dalhaug, vært del av dette fellesskapet hele tiden.

HALVPARTEN EKSKLUDERT

I kronikken fastslår Dalhaug at disse kriteriene ekskluderer over halvparten av dagens NATO-medlemmer. Forsvarsforbundet består dermed av rundt 14 land: Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, de baltiske og nordiske landene, Ukraina og Canada. I tillegg peker Dalhaug på Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand som assosierte medlemmer.

Felles for disse landene er en tydeligere vilje til å støtte Ukraina økonomisk og militært, noe som ifølge tall fra Kiel-instituttet i hovedsak har vært deres ansvar – med unntak av et større EU-lån til Kyiv.

ALT ER I ENDRING

Dalhaug bruker bildet til å stille et større spørsmål ved NATOs tilstand. Med refleksjoner om at alt stadig er i endring, peker han på at internasjonale institusjoner oppstår og forsvinner som følge av kriger og maktforskyvninger. Etterkrigstidens rammeverk, FN og NATO, er i dag begge under press.

Kronikken er ikke et argument for å avvikle NATO. Han avviser at alliansen er «steindød», men at den er alvorlig svekket. Han peker særlig på det han beskriver som en nærmest absurd situasjon, at NATO ikke er i stand til å gjennomføre vanlige konsultasjoner når et medlemsland nå er truet – fordi det er USA som står bak trusselen. Dette innebærer i praksis at USA kan blokkere møter i Militærkomiteen og Det nordatlantiske råd. Også Ukraina-spørsmålet, hevder Dalhaug, hemmes av USAs forhold til Russland.

ARTIKKEL 5 TØMMES FOR INNHOLD

Resultatet kan bli at NATOs artikkel 5 – gradvis tømmes for innhold. NATO er svekket og Donald Trumps uforutsigbare opptreden kan bare forverre situasjonen ytterligere.

Et sentralt poeng i kronikken er kritikken av forestillingen om Europa som en samlet strategisk enhet. I virkeligheten, skriver Dalhaug, er Europa «strategisk oppstykket», med store forskjeller i hvordan land vurderer trusler og risiko. Geografi, økonomi, kultur og historiske erfaringer gir ulike sikkerhetspolitiske prioriteringer. Mens land nord for Alpene primært ser trusselen langs øst–vest-aksen, er mange søreuropeiske land – sammen med USA – mer opptatt av utfordringer langs sør–nord-aksen, særlig knyttet til migrasjon.

RUSSLAND ER HOVEDUTFORDRINGEN

I dette perspektivet fremstår NAFF som et strukturert samarbeidsforum for land som fortsatt vurderer Russland som hovedutfordringen. Dalhaug påpeker det paradoksale i at Norge i dag kan ha en mer sammenfallende trusselvurdering med Japan enn med Spania. Russland er, minner han om, også en asiatisk stat.

Avslutningsvis beskriver Dalhaug dette forsvarsforbundet både som en erkjennelse og en oppfordring: En erkjennelse av de dype forskjellene innad i NATO, og en oppfordring til å styrke samarbeidet mellom de landene som deler et felles trusselbilde – uten å bryte med resten av alliansen.

STÅR STERKT

Pragmatisk samarbeid er bedre enn selvskading, skriver han. Skulle NATO en dag falle sammen, kan NAFF ifølge Dalhaug danne kjernen i en ny sikkerhetstraktat og en ny europeisk sikkerhetsarkitektur. Han understreker at dette ikke er urealistisk fordi de landene som nevnes har samlet sett et Bruttonasjonalprodukt rundt åtte ganger større enn Russlands og en befolkning nær tre ganger så stor.

Til slutt peker han på EUs stadig tettere forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid – et samarbeid Norge kan ta større del i hvis vi ønsker det.

—

Foto: NTB og Christian Bugge Hjorth