– Selv etter over to år med krig i Europa tillater vi at russere bemanner og til og står om bord som kaptein på norske skip. Å tillate dette er så naivt at det nesten ikke er til å tro. Det er lederen for Arendals Sjømandsforening, Lars Vidar Moen, som sier dette til Norges Forsvarsforening. Han er sterkt kritisk til Stortingets behandling av saken.

Moen har i flere år kjempet for å få endret på denne praksisen. Han har ingen tro på at russiske mannskapet eller kapteiner på norske skip vil være lojale til norske myndigheter, og i en eventuell krisesituasjon gå til norsk kai, eller overlate skip til norske myndigheter.

Saken ble omtalt i en artikkel i Aftenposten nylig. De tallene Aftenposten har innhentet viser at det siden 1. januar 2023 er det 112 russiske og 20 kinesiske kapteiner som er godkjent som skipsførere i den norske handelsflåten. Dette utgjør 88,9 prosent av bruttotonnasjen i handelsflåten, ifølge avisen.

Fremskrittspartiet tok saken til Stortinget og foreslo at regjeringen skulle «stanse muligheten til å gi dispensasjon fra nasjonalitetskravet for kapteiner på skip i NIS-registeret fra land som utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge». Partiet foreslo videre at regjeringen pålegges å gjennomgå alle tillatelser og ordninger for personer fra land som utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge, i alle sektorer».

Flertallet i Næringskomiteen, som er har behandlet forslaget, fastslår at det er en betydelig andel kapteiner og mannskap i den norske handelsflåten fra land som utgjør en stor sikkerhetsrisiko for norsk sikkerhet. Flertallet går derfor inn for at regjeringen reviderer forskriften om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, med hensyn til nåværende sikkerhetspolitiske omstendigheter.

Lars Vidar Moen er langt fra tilfreds med komiteens flertallsinnstilling.

Poenget er at komiteen med dette vedtaket ikke ber regjeringen om å stanse dagens praksis, kun å begrense forskriften om kvalifikasjoner og sertifikater. Da er man like langt, ifølge lederen for Arendal Sjømandsforening.

Han frykter at vedtaket i komiteen ikke vil føre til noe som helst.

– I vedtaket er alle kommersielle hensyn tatt, og man har satt nasjonal sikkerhet til side, sier Moen videre. Hele 312 sertifikater gir fortsatt russere retten til å føre NIS-skip. Jeg vet ikke hvor disse skipene seiler totalt sett, men man kan anta at mange av dem seiler i norske farvann.

Når det sies at 312 russere har skipsførerrettigheter så utgjør det over 50% av antall NIS-skip, da er det ifølge Moen klart at mange av disse fører skip i våre hjemmeområder. Men det gjelder ikke bare kapteinene. Hva med styrmenn, maskinister og øvrig dekk/maskinbesetning, spør Moen. Disse kan tilegne seg kunnskap om vårt nasjonale forsvar, kaianlegg, infrastruktur og mye mer. Ifølge Aftenposten har 282 russere fått farledsbevis. De kan i praksis seile innaskjærs uten los om bord.

– Tyskerne kunne utrolig mye om norske farvann fra 1930-tallet, så tenk hva russere og kinesere vet hva vi driver med i vår digitale tid, sier han.

Moen mener Stortingets næringskomite her har latt kommersielle hensyn gå foran hensynet til landets sikkerhet og mener at interesseorganisasjonen Norges Rederiforbund har hatt for sterk innflytelse i saken.

– Rederiene må forstå hvilket samfunnsansvar som hviler på dem, sier Moen.

Det er svært sannsynlig at russisk utplassert personell ikke kan motstå ordre fra den russiske stat i en konflikt, og dermed avviker fra norske ordre og instrukser. Og rederiene nekter ikke for at de trolig vil miste kontrollen over egne fartøyer og verdier dersom det oppstår, skriver Cathrine Lagerberg og Kristian Ure i en artikkel i Dagens Næringsliv i april 2023.

Begge er sterkt kritiske til en praksis Stortingets Næringskomite tydeligvis ikke har forstått alvoret i, ifølge Moen, som mener det er på tide å la hensynet til nasjonal sikkerhet kommer først.

Foto: NTB