EUs utenriksministre vedtok i dag nye sanksjoner mot den hviterussiske presidenten og hans regime, blant annet mot det statlige flyselskapet Belevia som har fraktet migranter fra Midt-Østen til Minsk. I en kommentar refererer den norske forskeren Julie Wilhelmsen til den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, som mener det er legitimt å sende flyktninger inn i EU.

Situasjonen på grensen mellom Hviterussland og polen har forverret seg etter at hviterussiske grensevakter skal ha gått til angrep på piggtrådsperringene på grensen mellom de to landene. Tusenvis av mennesker befinner seg nå på grensen mot Polen, som nekter å slippe dem inn.

Det startet i begynnelsen av august da flyktninger begynte å komme til Minsk etter å ha kjøpt pakketurer inkludert visum til Hviterussland og flybilletter. Senere er det kommet tusenvis av flykninger fra Syria. Mange også fra Irak og de kurdiske områdene

REFERERER TIL LAVROV
I et intervju med NTB refererer forskeren ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen til den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov som sier at det er Vesten selv som har skapt flyktningstrømmen ved stadig å fremstille Vesten og Europa som en slags idealmodell for mennesker å leve i. Hun refererer til Lavrov, som mener det er legitimt å sende flyktninger inn i EU.

Eu på sin side mener at transporten av flyktninger fra Midt-Østen til Minsk i Hviterussland, for så forsøke å sende dem over grensen til Polen, er et ledd i en hybrid krigføring for å destabilisere Vesten.

«MILITARISERING»
Wilhelmsen mener at NATO bidrar til å «militarisere retorikken» ved å anklage Hviterussland for å drive hybrid krigføring mot Europa. Samtidig sier hun til NTB at krisen ikke er i Russland interesse.

– Jeg vil at alle skal vite det: Vi har ingenting med dette å gjøre, sier Putin i et intervju med den statlige russiske kringkasteren Vesti.

Hvilken rolle Russland og president Vladimir Putin har – og vil ta – i konflikten mellom EU og Hviterussland er det imidlertid ulike meninger om blant kvalifiserte forskere og observatører.

Det er en alminnelig oppfatning at Putin har vært vel vitende om transporten av flyktninger fra Midt-Østen til Hviterussland, og at han når som helst kan bidra til å dempe spenningen mellom de to land. Om ikke annet kan Russland, ut i fra et humanitært ståsted, bidra til at «pakketuristene» kan få returnere til sine hjemland.

ULIKE MENINGER
Hvorvidt konflikten på grensen mellom Hviterussland og Polen er i Russlands interesse eller ikke er det også ulike meninger om.

Flere internasjonale kommentatorer mener konflikten er et forsøk på å destabilisere Vesten og splitte EU internt. Putin kan bruke konflikten for å styrke sin posisjon som internasjonal aktør, han kan aktivt bidra til å dempe konflikten og derved fremstå som en slags «reddende engel», eller han kan bruke konflikten til å forsterke sin posisjon hjemme gjennom å fremstille Vesten som en «ytre fiende».

Før helgen tok Tysklands forbundskansler Angela Merkel kontakt med Putin med sikte på å få Putin til å gripe inn overfor Hviterusslands president.

ADVARTE SINE KOLLEGER
Da Tysklands utenriksminister, Heiko Maas ankom dagens medlemsmøte, startet han med å advare sine EU-kolleger.

– Lukasjenko krever at vi fjerner alle sanksjoner. Vi vil gi vårt svar i dag. Vi vil ytterligere skjerpe sanksjonene, sa Maas.

ANGÅR NORGE
Dette er en konflikt som også angår Norge, som beskytter av EUs yttergrense, skriver Dagens Næringsliv i en leder. Avisen viser til at det i 2015 kom 5465 asylsøkere over Storskog, inntil russerne tettet grensen.

– Norge må ha beredskap mot denne nye formen for hybridkrigføring, og søke støtte både i Nato og EU. Vi bør styrke samarbeidet for å fremme norske interesser og verdier i denne kompliserte oppgaven – og som garanti. Det kan være vår tur neste gang, skriver Dagens Næringsliv i sin leder.