Selv om det er hevet over enhver tvil at det er behov for å styrke Forsvaret, henvises, skyves og utsettes en rekke tiltak til neste langtidsplan. Dette bekymrer, heter det i Befalets Fellesorganisasjons (BFO) høringsinnspill til statsbudsjettet for 2024.

I forsvarskretser er man mer enn overrasket over at regjeringen i realiteten ikke øker forsvarsbudsjettet med mer enn 1,5 milliarder kroner ut over det som er målet i planperioden for inneværende langtidsplan. Budsjettet gir en nominell økning på 15 milliarder kroner. Av dette går en stor del i støtte til Ukraina, og når man trekker fra pris- og lønnsøkning, valutatap og tidligere vedtak i Stortinget, er man nede på ca. 1,5 milliarder kroner i reell økning.

– Sammenlignet med andre har sikkerhetssituasjonen i liten grad påvirket nasjonen Norge, til å omsette ord til handling for å styrke Forsvarets egenevne, skriver BFO videre i sitt høringsinnspill.

Bare 1,5 milliarder kroner går til satsing ut over vedtatt langtidsplan

Også Norges Forsvarsforening er kritisk til den svake satsingen på Forsvaret.

SKJEBNETID
I foreningens høringssvar heter det at En styrking av Forsvaret med ca. 1,9 milliarder kroner (inklusiv 0,4 mrd. til IKT) i prinsippet har lite å si for Forsvaret, og ikke kan
kalles en reell satsning i en skjebnetid hvor Europa nå befinner seg i den mest dramatiske og usikre sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig.

– Dermed er styrkingen av Forsvaret, i tråd med Forsvarskommisjonens anbefalte umiddelbare budsjettløft på 30 mrd. ikke hensyntatt i 2024-budsjettet. Det er her grunn til å minne om at Forsvarskommisjonen anbefaler at dette krafttaket bør skje uavhengig av tidsplanen for neste Langtidsplan for Forsvaret (LTP), heter det videre fra Norges Forsvarsforening.

PERSONELL
På den positive siden er det i budsjettet lagt inn tiltak på drift, personell og på kompetanseområdet, men Befalets Fellesorganisasjon kunne likevel tenkt seg kraftigere og mer målrettede tiltak i en situasjon der Forsvaret er preget av mange huller og vakanser i operative avdelinger, stor avgang av kompetent personell samt for lav kompetanseproduksjon over tid.

BFO opplever heller ikke at budsjettet gjenspeiler den kriseforståelsen andre nasjoner legger til grunn.

STORE MANGLER
Norges Forsvarsforening viser til de mange kommisjoner, utredninger og rapporter som har pekt på store mangler i Forsvaret og lister opp:

a. Tilstrekkelig bemanning av fartøyer, teknisk personell, offiserer og befal i operative avdelinger.

b. Luftverndekning, annet enn over Ørlandet og F-35, og noe kortholdsdekning for Hærens enheter. Ingen norske byer, strategisk viktige baser eller annen viktig infrastruktur har dekning. Arbeid for å skaffe langtrekkende luftvern mot ballistiske missiler er NFF bekjent ikke igangsatt.

c. Tilstrekkelig materiell, utstyr, reservedeler og fremfor alt stridsviktig ammunisjon. Mye av dette har svært lang ledetid ved anskaffelse, en ledetid som bare vil øke dersom vi kommer i en enda mer spent sikkerhetspolitisk situasjon.

– Norges forsvarsforening forventer at de politiske partiene erkjenner de store og påviste manglene i vårt forsvar og vår sivile beredskap. Stortinget anmodes om å utvise mot, ta ansvar og ikke minst vise respekt for den strategiske retningen som en rekke fagpersoner nå har utledet og anbefalt, heter det avslutningsvis.

NFF innspill til UFKOM behandling av 2024-budsjett
Les BFOs høringsnotat her.