Hvordan skal Norge bruke hver nye forsvarsmilliard? Sverre Diesen argumenterer for at luftvern må prioriteres til militære mål. Det er en logisk tilnærming – men det betyr ikke at beskyttelse av sivile mål kan nedprioriteres. Krigen i Ukraina har vist hvor viktig sivil motstandskraft er. Hva med «ja takk, begge deler».

Tidligere forsvarssjef og nå sjefsforsker ved FFI, Sverre Diesen, peker i en fersk artikkel i Dagens Næringsliv på et helt sentralt dilemma i norsk forsvarsplanlegging: Hvordan prioritere i en tid der selv en dobling av forsvarsbudsjettet ikke vil være tilstrekkelig til å dekke alle behov. Særlig gjelder dette utviklingen av norsk luftvern, som Diesen mener må være rettet mot å beskytte militære nøkkelmål fremfor sivile byer.

LYNANGREP
Diesen argumenterer med at den mest sannsynlige trusselen mot Norge ikke er en langvarig Ukraina-liknende krig, men et russisk lynangrep mot begrensede områder, hvor målet er å etablere en ny status quo før NATO rekker å reagere. For å hindre at Russland overhodet vurderer en slik mulighet som realistisk, må vi derfor gjøre det klart at et slikt angrep ikke vil lykkes. Og det krever at vi sikrer de kapasiteter som muliggjør tidlig reaksjon og effektiv alliert forsterkning.


Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen advarer mot å
spre luftvernressursene utover for å beskytte sivile mål.

PRIMÆRT KAMPFLY OG MOTTAKSOMRÅDER
Luftvern, sier Diesen, bør derfor primært beskytte våre kampflybaser og områder for mottak av allierte styrker. Han advarer mot å spre luftvernressursene utover for å beskytte sivile mål, noe som kan være forståelig i lys av bildene fra Ukraina, men som i norsk kontekst kan være et strategisk feilgrep. Hans konklusjon er krystallklar: «Oppbygging av en forsvarsstruktur må derfor skje ved hele tiden å rette bruken av neste milliard mot det trusselsegmentet som gir størst reduksjon av den samlede russiske muligheten for å lykkes, så langt dette lar seg analysere.»

GRUNNMUREN
Dette er et viktig synspunkt. Vi må sikre at våre kampfly og mottaksstrukturer i størst mulig grad overlever ved et angrep. Vi må ha evne til å forsterke oss med allierte. Dette er grunnmuren i norsk sikkerhet og avskrekking.

Men det betyr ikke at vi ikke også må prioritere beskyttelse av sivil infrastruktur. Krigen i Ukraina har vist at angrep på strømforsyning, transportårer og helsesystemer har hatt stor betydning for befolkningens moral og evnen til å opprettholde motstandskraft.

BEGGE DELER
Det er derfor ikke uten videre en motsetning mellom å følge Diesens råd og samtidig styrke luftvernet rundt utvalgte sivile mål. Snarere tvert imot: Et robust luftvern må kunne dekke begge deler. Og i en tid hvor forsvarsbudsjettene skal økes betydelig, er det faktisk ønskelig.

Norges Forsvarsforening har lenge pekt på at vi må satse langt mer på luftvern enn det som så langt er foreslått i langtidsplanene. Uten et moderne og flerdimensjonalt luftvern har vi hverken evne til å beskytte avgjørende militære kapasiteter eller sikre samfunnets utholdenhet.

En annen ting er at kriger kan bli mer langvarige enn man tror.  Selv Putin så aldri for seg en krig over flere år tilbake i februar 2022.

FEM PROSENT
Samtidig må vi forholde oss til den nye NATO-beslutningen om å bruke 3,5 prosent av BNP på kjerneforsvar og ytterligere 1,5 prosent på forsvarsrelaterte formål som infrastruktur, cybersikkerhet, mobilitet og beredskap. Denne todelingen gir oss en mulighet – og en utfordring: Hvordan skal vi prioritere innenfor de to rammene? Hva skal ligge i de 3,5 prosentene? Hva skal de 1,5 prosentene egentlig inneholde?

Siste ord er ikke sagt. og skal vi få mest mulig sikkerhet for pengene – og mest mulig trygghet for befolkningen – må luftvern prioriteres høyt. Og det må brukes klokt. Både på Forsvaret – og på samfunnet.

—

Foto (Forsvaret)