Hverken den forrige, eller nåværende regjering har fulgt opp intensjonene om å styrke luftvernet, hverken når det gjelder omfang, eller hurtigheten i anskaffelser. Det er først tidligst i 2035 at vi kan forvente å ha et operativt luftvern som kan beskytte sivile og militære mål, og det luftvernet vi da får er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet.
Blant annet er de nye og dyre kampflyene våre utsatt når de står på bakken.
– Våre kampbaser er attraktive og selvsagte mål for en motstander. Dette forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken, skriver brigader (P) Øyvind K. Strandman i en artikkel i forsvarsmagasinet Norges Forsvar.
Intensjoner
I artikkelen viser Strandman til den forrige regjeringens intensjoner om å styrke luftvernet. I langtidsplanen Prop. 151 S (2015−2016) for perioden 2017−2020 ønsket regjeringen å «… styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur». Her heter det at «det er helt avgjørende for utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer at basene flyene opererer fra, er beskyttet.»
Hverken den forrige, eller den nåværende regjering har fulgt opp intensjonene om å styrke luftvernet, hverken når det gjelder omfang, eller hurtigheten i anskaffelser.
Raskere og mer omfattende
Dette ble også påpekt av generalsekretær Knut Helge Hamre under høringen om statsbudsjuettet i høst, der han sa at det tas en meget stor risiko ved ikke å prioritere en raskere og mer omfattende anskaffelse av luftvern.
– I tillegg til investeringstakten, bør også volumet og mobiliteten økes, slik at flere områder, både sivile og militære, kan beskyttes bedre, sa Hamre.
Tidligere forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen skrev i kommentaren som fulgte langtidsplanen «Evne til forsvar, vilje til beredskap» at det er et behov for en tidligere styrking av luftvernet enn det som lå i planen. Senere har også forsvarssjef Eirik Kristoffersen signalisert behovet for å få på plass mer luftvern, raskere.
Ikke en krone før 2028
I artikkelen i Norges Forsvar fastslår Strandman at det ikke er avsatt en krone til luftvern i budsjettene frem til 2028, noe som igjen betyr at vi neppe vil ha et operativt langtrekkende luftvernsystem før tidligst i 2035.
– På tross av helt klare militærfaglige råd, registrerer vi at det ikke er politisk vilje til å satse på luftvern.
De viktige mottaksområdene for alliert hjelp vil frem til 2030-tallet heller ikke bli tilfredsstillende forsvart mot trusler som fremføres gjennom luften.
Kritisk
Dette kan vise seg å bli svært kritisk ifølge Øyvind Strandman. Regjeringen er her villig til å ta en betydelig risiko som setter hele vårt forsvarskonsept på spill − behovet for alliert hjelp.
– Med regjeringens neglisjering av behovet for langtrekkende luftvern er helheten i F-35-investeringen borte! Ja, det koster, men det kan vise seg at kostnaden blir betydelig større ved å la være, fyrer Strandman av i sin sluttkommentar.