De senere tids hendelser fra Midtøsten viser viktigheten av å håndtere lufttrusler av alle typer. Den foreslåtte styrkingen av luftvern i langtidsplanen bør derfor økes ytterligere, slik at det gis en bedre og mer permanent beskyttelse mot alt fra droner til ballistiske/hypersoniske missiler.

Det er Norges Forsvarsforening som skriver dette i sitt høringssvar til Stortinget, etter at regjeringen la frem langtidsplanen for forsvarssektoren for årene 2025-2035. I den nye langtidsplanen foreslår regjeringen å øke antallet NASAMS luftvernbatterier fra fire til åtte.

Til Norges Forsvarsforening sier avtroppende sjef for luftvernbataljonen på Evenes, oberstløytnant Stian Neegaard Nilsen at en satsing på luftvern i størrelsesorden 140 milliarder kroner ville vært et riktigere tall, ikke 90 milliarder slik som i regjeringens langtidsplan.

Uttrykt i faglige termer: Dette inkluderer tre adekvate trusseltilpassede punkt/område-forsvar som ivaretar M3I (altså mengde, miks, mobilitet og integrasjon), inkludert SHORAD-systemer (short range air defense) slik som presentert under et foredrag på Arendalsuka 2023. Tallet inkluderer imidlertid ikke passive tiltak som fortifikasjon og såkalte narretiltak.

I høringssvaret skriver Forsvarsforeningen følgende om det de kaller regjeringens mangelfulle satsing på luftvern:

RIVENDE UTVIKLING
– En rivende utvikling i bruk av lette, taktisk droner i strid ses spesielt i Ukraina, men også i andre konfliktområder i verden. Dette er droner som kan fremstå som ubetydelige kapasiteter, men store volum. Behov for synkronisering og utvikling av konsepter vil være omfattende og kreve ny kompetanse og nye fagmiljøer. Manglende satsing på dette er en svakhet i forslaget til LTP, heter det fra Norges Forsvarsforening.

Foreningen får støtte for sitt syn fra eksperter på området.

Oberstløytnant Stian Negaard Nilsen mener en dobling av luftvernet ikke er nok og savner presisering på hva doblingen tar utgangspunkt i, feks om det er i forhold til dagens beholdning av NASAMS eller størrelsen på gjenanskaffelsen.

TRUSSELEN ER SAMMENSATT
– Den største utfordringen vi står ovenfor, hvis vi ser på hva som foregår i Ukraina, og sist Irans angrep på Israel, er at trusselen er sammensatt og viser seg i store antall. Dette setter store krav til mengde og miks spesielt, samtidig som det utfordrer integrasjon, kommando og kontroll for dekonflikting av trusler.

– Hvis vi kun satser på dyre missilsystemer vil vi tømmes for ammunisjon innen kort tid, sier Neegaard Nilsen.

FOR LITE, FOR SENT OG FOR SMALT
– Regjeringens satsing er for liten, kommer for sent og er for smalt, er konklusjonen.

Med for lite mener Negaard Nilsen at det er behov for beskyttelse av flere områder.

– Det trengs flere, komplimenterende systemer når en base, eller for eksempel Oslo skal være godt nok beskyttet, sier han.

Overfor Norges Forsvarsforening gir Negaard Nilsen uttrykk for at det er viktig å etablere tydelige nasjonale prioriteringer på hva vi skal beskytte og når det skal være på plass. Ikke minst graden av beskyttelse må defineres.

– Først da kan vi vite de noenlunde eksakte investeringskostnader og ressursbehov. Vi har unik innsikt i hva vi kan forvente, og kan relativt enkelt kartlegge beskyttelsesbehovet og hvilke systemer som er egnet for jobben, sier oberstløytnanten.

EN MIKS AV SYSTEMER
Med uttalelsen om at regjeringens luftvern-satsing er for smal, sikter Neegaard Nilsen til at det må satses på en miks av systemer, utover NASAMS, for å stå imot antatte trusler. Han sammenlikner med 1990-tallet da Forsvaret hadde seks flystasjoner som produserte luftvern og hadde en miks av systemer som RB-70 MANPAD, L-70 kanonluftvern og missilluftvern som NOAH/ HAWK og etter hvert NASAMS, en tid hvor også jagerflyene i større grad var ment til luftvern av basene, et slags langtrekkende luftvern.

– NASAMS er bra og vi trenger mer av det, men vi må ikke glemme at luftvern må være komplementært for å kunne stå imot sammensatte trusler. I denne konteksten er «M3I»: Mengde, miks, mobilitet og integrasjon ufravikelige krav for å lykkes med område- eller punktforsvar, slik som en flyplass, sier Nilsen til Forsvarets forum.

I alle tilfeller bør det snarest etableres en kompetent og beslutningsdyktig ledelse og styring av Luftvernet internt i forsvaret. Dette er helt nødvendig for å sikre at investeringene får en brukertilpasset, helhetlig tilnærming og størst mulig effekt nå og inn i fremtiden.