Regjeringens planer om å investere 12,5 milliarder på å styrke luftvernet i Norge rekker ikke langt ifølge eksperter Norges Forsvarsforening har snakket med. Investeringen vil gi en bedret luftvernkapasitet på Ørland og Evenes, men kun der. Befolkningssentra og områder for alliert mottak vil fortsatt ligge totalt ubeskyttet, blir det fastslått.

I går kom meldingen fra regjeringen om at den vil investere i nytt, moderne luftvern og erstatte det luftvernutstyret Norge har donert til Ukraina. Ifølge regjeringen er dette den største enkeltinvesteringen i luftvern på 30 år.

GLEDELIG NYHET, MEN…
En gledelig nyhet, mener mange, fordi det luftvernet vi har har flere svakheter og trenger fornyelse.

12,5 milliarder kroner høres også mye ut, men det store spørsmålet er hva investeringen innebærer i praksis?

– I praksis endrer ikke investeringen på de oppdragene vi kan løse, vi kan i prinsippet bare løse oppdragene av i dag litt bedre, sier Stian Negaard Nilsen. Negaard Nilsen er sjef for luftvernbataljonen på Evenes.

– I all hovedsak dreier anskaffelsen seg om materiell som allerede befant seg i Norge før donasjoner til Ukraina, erstatning av missiler som går ut på dato og andre oppgraderinger. Det positive er at de nye missilene vil gjøre dagens systemer mer egnet, samtidig som ildledningsenhetene blir bedre og mer moderne, sier bataljonssjefen.

Øyvind Kirsebom Strandman i Luftmilitært samfunn og bataljonssjef
Stian Negaard Nilsen er begge glade for at luftvern nå blir prioritert.
Men de skulle begge gjerne hatt mer.

Men det er også grunn til nøkternhet rundt investeringene:

NØDVENDIGE OPPGRADERINGER
– Alt i alt er dette strengt nødvendige oppgraderinger på deler av beholdningen av NASAMS og lukking av svakheter som jeg ikke kan se gjør oss i stand til å ivareta oppdrag utover det vi allerede gjør, sier Neegaard Nilsen. Vi skal også legge merke til at det ikke sies noe om sensorparken, i hvert fall ikke så langt jeg kan se, legger han til.

Et lyspunkt ifølge bataljonssjefen, er at vi begynner å nærme oss en fornuftig batteristørrelse innenfor segmentet NASAMS, forutsatt at anskaffelsene blir håndtert på den rette måten.

– Selv om dette kun må betraktes som en start i oppgraderingen av dagens systemer, er det gledelig å se at luftvern prioriteres og ikke minst at vi får et utvalg av tre typer missiler og en mer moderne ildledning, sier Negaard Nilsen.

Øyvind Kirsebom Strandman i Luftmilitært Samfund (LMS) er enig:

– Selv om bevilgningene vil styrke luftvernet på Ørland og Evenes, så må vi være klar over at det kun gjelder der – og da med noen klare begrensninger. Det er for eksempel en svakhet at NASAMS ikke har noen kapasitet mot ballistiske missiler, sier han.

ALLIERTE FORSTERKNINGER
Strandman peker også på at investeringen ikke rekker til å beskytte befolkningssentra og områder for mottak av allierte forsterkninger, noe han ikke ser bort fra det kan bli et krav om.

Det er for eksempel ikke avsatt noe materiell til Rygge som er en svært viktig flystasjon både nasjonalt, og ikke minst internasjonalt. I løpet av de kommende fire årene skal USA bruke cirka to milliarder kroner i infrastruktur på Rygge flystasjon. Prosjektene er knyttet til mottak av amerikanske kampfly.

– Spørsmålet er om de vil lande sine mest høyverdige kampfly, F-22, på Rygge uten et tilfredsstillende luftvern, sier Strandman.

STANSER IKKE BALLISTISKE MISSILER
Men det er helt klart at dette er en vesentlig styrking av luftvernet på Ørland og Evenes, men altså kun der, og med noen klare begrensninger, blant dem at NASAMS ikke har noen kapasitet mot ballistiske missiler.

Nasjonen Norge har ikke noe luftvern til beskyttelse av befolkningssentra og områder for mottak av allierte forsterkninger. I henhold til dokumentet «Fremtidige anskaffelser for Forsvaret (FAF) 2023 – 2030» skal det først settes det av midler til denne typen langtrekkende luftvern i 2028. Det vil i praksis bety at Norge ikke vil ha luftvernsystemer som kan beskytte disse kritiske områdene før tidligst i 2034.

Strandman mener dette er kritisk.

 

Fotos: Forsvaret