Den nyinnsatte presidenten i USA Jo Biden har dårlig tid. Allerede 5. februar utløper den såkalte New Start avtalen mellom USA og Russland, som satte et tak på 1550 atomstridshoder. Men Joe Biden har allerede vist seg å være en handlingens mann. Bidens oppgave er nå å gjenopprette tilliten til USA og Nato, det er også viktig for Norge.

Allerede dagen etter at han hadde overtatt rollen som president i USA hadde Biden utstedt sytten presidentordre. Blant disse var å melde USA inn i den internasjonale klimaavtalen, Parisavtalen, å trekke tilbake president Trumps utmeldelse av Verdens helseorganisasjon, WHO, og å starte arbeidet med å melde USA inn i igjen i atomavtalen med Iran. Alle viktige tiltak som har å gjøre med sikkerhet og internasjonalt samarbeid.

START-AVTALEN
Natt til onsdag var det høring i det amerikanske senatet og her erklærte Bidens nominerte utenriksminister, Antony Blinken, at USA vil bestrebe seg på å få forlenget Start avtalen som ble inngått mellom presidentene Barack Obama og Dmitri Medvedev for ti år siden. Også fra Kreml blir det meldt at Russland ønsker en forlengelse av Ny Start-avtalen.

I februar presenterer USA sin samlede utenrikspolitikk for verden, som det knytter seg stor spenning til. Det er viktig for USA å gjenopprette tilliten til landet som internasjonal aktør, som er sterkt svekket etter Trump fire år i Det hvite hus. Blant de spørsmål det knytter seg spenning til er forholdet til Kina, samarbeidet med Europa i og utenfor Nato, og hvilken politikk USA vil føre i Arktis i tiden som kommer.

Det knytter seg også stor spenning til hvilken retning Biden vil ta det militære engasjementet i Afghanistan, hvor Norge for tiden har spesialstyrker og et feltsykehus. En ytterligere reduksjon av amerikanske styrker vil på et tidspunkt nødvendiggjøre et norsk uttrekk av styrker.

TILLITEN TIL NATO
En av Bidens viktigste oppgaver blir å bidra til å gjenopprette tilliten til Nato. I Dagens Næringsliv kommenterer Sverre Strandhagen nettopp europeernes forhold til USA etter fire år med Trump. Han viser til en undersøkelse som tenketanken «European Council on Foreign Relations (ECFR)» har gjennomført i 11 europeiske land. Undersøkelsen viser at et flertall av europeerne mener det amerikanske politiske systemet langt på vei er ødelagt og at europeerne ikke kan stole på at USA vil forsvare Europa. Dessuten mener et enda større flertall, to-tredjedeler, at EU bør utvikle egne forsvarskapasiteter.

EU KAN IKKE KOMPENSERE FOR NATO
Nå er det slik at EU-landene bare står for 20 prosent av Nato-landenes samlede forsvarsbudsjett, og ikke på noen måte vil være i stand til å kompensere for alliansesamarbeidet med USA. Å erstatte den sikkerhetsgarantien Nato-alliansen representerer for Europa vil ta en rekke tiår og det er per i dag ingenting som tyder på at viljen til å satse nevneverdig på forsvaret i årene som kommer er spesielt fremtredende.

Flere amerikanske administrasjoner har fra før erklært at Europas bidrag er for lite, selv innenfor rammen av Nato. Innen Nato er det en økende frustrasjon over EU-ledere som snakker som om EU kan bli et alternativ og stå på egne ben forsvarsmessig. Det betyr imidlertid ikke at Norge skal distansere seg fra et militært samarbeid med EU. Norge trenger allierte også utenfor Nato-samarbeidet.

En viktig oppgave for Biden-administrasjonen blir derfor å gjenreise tilliten til Nato og USA som internasjonal aktør.

NORGE OG NORDOMRÅDEPOLITIKKEN
Her i Norge er vi spesielt opptatt av hvordan USA vil drive sin nordområdepolitikk i årene fremover. De fleste kommentatorer mener den ikke vil endre seg nevneverdig. Norges helt spesielle geografiske plassering setter Norge i en spesiell situasjon. USAs forhold til Europa vil ikke påvirke stormaktenes ønske om militær tilstedeværelse i Arktis og USAs behov for å overvåke og kontrollere områder der også vi har våre interesser. Her er det lett å blande kortene. Ikke alle tar inn over seg at USA, Norge og Nato som forsvarsallianse har ulike interesser og ulike formål med den politikk, og ikke minst de aktiviteter, som drives i nordområdene.

– Vi må ikke ha illusjoner om at USAs sjø- og luftmilitære aktiviteter i Arktis og nordområdene primært gjøres av hensyn til Norge og forsvaret av Norge. Dette handler i stor grad om et fremskutt forsvar av USA, hvor Norge tidvis støtter aktivitetene som alliert og fordi dette virker avskrekkende og vil legge bedre til rette for forsvar av Norge og Europa i en krigssituasjon, sier den nye generalsekretæren i Norges Forsvarsforening, Knut H. Hamre, i en kommentar.

Det spørsmålet Norge imidlertid alltid må stille seg er om vi har de kapasiteter som kreves for i det hele tatt å være i stand til å sikre våre egne interesser og å spille en rolle i nord.

Foto: NTB/DPA