Regjeringen ba i dag forsvarssjefen legge frem et nytt fagmilitært råd. Rådet skal legges frem til sommeren, og er forsvarsjefens anbefaling om hvordan Forsvaret skal innrettes i et perspektiv på 10-20 år.

– Verden er dramatisk endret siden langtidsplanen for forsvarssektoren ble vedtatt for to år siden. Det er derfor nødvendig å styrke vårt eget forsvar, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Dette skulle borge for en atskillig sterkere satsing på Forsvaret enn vi har registrert de seneste årene. Forsvaret er såvel underfinansiert som underdimensjonert.

IKKE MEDHOLD I ALT
Når forsvarsjefen har lagt frem sin innstilling, blir det fagmilitære rådet vurdert av regjeringen, for så å bli vedtatt i Stortinget. Hverken nåværende forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen eller forrige forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hansen har fått medhold i alle sine anbefalinger. Forsvaret er kostbart og politikerne må prioritere også andre sektorer i samfunnet.

OMPUSS
Da regjeringen Solberg la frem sin langtidsplan for Forsvaret sendte opposisjonen planen tilbake til regjeringen med beskjed om ompuss. Til tross for dette har ikke forsvarsbudsjettene økt nevneverdig etter det.

I en uttalelse i høst skriver Norges Forsvarsforening at man ved «hver» ny LTP opplever vi at det må tas enda flere grep, at det blir enda vanskeligere å opprettholde strukturelementer, at avdelinger blir mindre, at lagre reduseres, at materiell og bygninger vedlikeholdes mindre, og at øving og trening reduseres. Det utdannes også færre, arbeidspresset blir stort og folk slutter.

Det er også en rekke uavklarte spørsmål.

Blant annet har man ingen avklaring på Sjøforsvarets overflatestruktur, altså hvor mange og hvilken type fartøyer Sjøforsvaret skal bestå av. Det er heller ikke kommet til noen avklaring når det gjelder helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Som kjent terminerte regjeringen kontrakten for leveranse av helikoptre til Kystvakten og fregattene, som har betegnelsen NH90, og de helikoptre som er levert blir etter planen sendt tilbake til leverandøren. Hverken forsvarssjef Bruun-Hanssen eller forsvarssjef Eirik Kristoffersen fikk medhold i sin ønske om anskaffelser av luftvern, noe Norge har for lite av.

KRIG I EUROPA
Det er nå håp om at den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen skal få beveget regjeringen til å styrke Forsvaret. Mens flere andre land nå har lagt planer for å øke forsvarsbevilgningene til to prosent av bruttonasjonalprodukt, har ikke den nåværende regjering en slik plan.

Når forsvarsministeren nå ber forsvarssjefen legge frem et råd, ber han forsvarssjefen om å vurdere hvilke grep som kan gjøres for å få mest mulig operativ evne. Forsvarsjefen Forsvarssjefen skal se både på Forsvarets egenevne, og på samvirket med allierte og totalforsvaret. Rådet skal foreligge innen 31. mai 2023.

  • De spesifikke rammer for utarbeidelsen av det fagmilitære rådet er som følger:
    FSJ bes som en del av sitt råd, i tråd med utredningsinstruksen og innenfor rammen av forsvarskonseptet, om å utrede anbefalinger om skalerbare tiltak og prioriteringer som ivaretar følgende utviklingsretninger:
    – en utviklingsretning med et bevilgningsnivå lavere enn forutsatt i vedtatt langtidsplan.
    – en utviklingsretning som tar utgangspunkt i gjeldende langtidsplan med tilhørende økonomiske planrammer, inkludert Stortingets vedtak med tilhørende økonomiske konsekvenser, jf. Prop. 14 S (2020–2021) og Innst. 87 S (2020–2021).
    – en utviklingsretning som, i lys av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, anbefaler prioriterte tiltak for en ytterligere skalerbar styrking av forsvarssektoren på kort og lengre sikt. FSJ bes synliggjøre ulike nivåer for slik styrking ut over gjeldende økonomiske opptrappingsplan.

Begge de to første alternativene er langt mindre ambisøse enn de som tidligere er lagt frem. Det forventes at forsvarsjefen vil konserntrere seg om den tredje utviklingsretningen. Alt annet vil være svært lite interessant i en situasjon med krig i Europa og et skjerpet sikkerhetspolitisk klima.

SVERIGE OG FINLAND
Når rådet legges frem vil et finsk og svensk NATO-medlemskap ha en viss betydning for hvordan rådet vil se ut. Det pågår i dag allerede samtaler mellom de tre land på et operativt nivå og det blir interessant å se hvilken innvirkning utsiktene et samlet Norden i NATO vil få på utformingen av forsvarssjefens råd.

Samarbeidet innen Norden vil også få betydning for planleggingen av Forsvaret.
Her Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen i samtale med Sveriges forsvarssjef Per Micael Bydén
.

LANGVARIG KONFRONTASJON
– Vi må være forberedt på at Russlands konfrontasjon med Vesten blir langvarig. Krigen har skjerpet skillet mellom et verdenssamfunn som er bygd på respekt for felles spilleregler og en verden der makt rår. Økt kontakt mellom Russland og Kina forsterker denne utviklingen. Krigen i Ukraina har vist betydningen av vestlig samhold, og det vil ikke bli mindre viktig i årene framover, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

ANBEFALINGER
Regjeringen ber forsvarssjefen om konkrete anbefalinger innenfor følgende områder:

  • Styrke egen forsvarsevne med særlig vekt på nordområdene
  • Styrke samvirke med allierte og NATO- Utvikle personell- og kompetanseområdet
  • Motstå sammensatte trusler og bidra til å redusere samfunnets sårbarhet
  • Styrke totalforsvaret og motstandsdyktigheten i samfunnet
  • Øke evnen til å ta i bruk ny teknologi som kan styrke forsvarsevnen og effektivisere og modernisere Forsvaret

«STYRINGSUTFORDRINGER»
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram medgir at det er store utfordringer med å gjennomføre den planen som er vedtatt. Han sier det skyldes svakheter i planen, men også grunnleggende styringsutfordringer i forsvarssektoren.

– Jeg har derfor blant annet igangsatt en styringsreform for å klargjøre rolle- og ansvarsforhold mellom etatene og mellom departementet og Forsvaret, sier Gram.

Hva det betyr er noe uklart, men det kan bety en annen maktfordeling mellom etat og departement enn den vi har i dag.

Her er forsvarsjefens mandat

Foto, Forsvaret