I dag la regjeringen frem langtidproposisjonen for Forsvaret. Den kanskje største svakheten med planen er manglende satsing på luftvern.

Hovedoppgaven til luftvernet er å beskytte kampflybasen på Ørland, det allierte mottaksområdet og lagrene til US Marines i Trøndelag og basen på Evenes, ble det understreket i forrige langtidsplan.

Nå er forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen bekymret. Han mener en for lav satsing på luftvern vil øke sårbarheten til våre nye kampfly som er Forsvarets aller dyreste og viktigste anskaffelse i nyere tid. Dette vil igjen ha alvorlige konsekvenser for resten av Forsvaret, fordi flyene operasjonelt sett skal integreres med andre kapasiteter, som hæravdelinger og maritime enheter.

Soldater foran en launcher fra Luftvernbataljonen før den koronaavlyste øvelsen Cold Response.

De norske F-35-flyene er helt sentrale for forsvaret av Norge, og siden Luftforsvaret har lagt alle eggene i én kurv, er hovedbasen Ørland meget viktig. Enhver rasjonell motstander vil prøve å ta ut flystasjonen mens flyene er på bakken, og sørge for at basen ikke er i stand til å fungere etterpå. Under den kalde krigen var det spredning som gjaldt. Flyene kunne operere fra ulike baser, inkludert reservebaser, for på den måten å øke overlevelsesevnen. Trusselen fra kryssermissiler har endret logikken. Nå må vi beskytte oss der vi er.

Beskyttelse mot kryssermissiler og ballistiske missiler er avgjørende for forsvarsevnen, heter det i forsvarssjefens Militærfaglige råd, og han legger til: «Det krever en styrking av luftvernet slik at kritisk militær infrastruktur og kommando- og kontrollstruktur er beskyttet.» Konkret foreslår forsvarssjefen i alternativ A å øke antall luftvernbatterier utrustet med NASAM fra dagens tre, som vel å merke ikke er ferdig oppsatt, til seks. I tillegg vil han ha tre batterier med langtrekkende luftvernmissiler til forsvar mot ballistiske missiler.

I en artikkel i Norges Forsvarsforenings magasin «Norges Forsvar» blir problematikken knyttet til anskaffelse av lufvern grundig belyst. Her konstateres det ar Norge i dag ikke har de systemer som skal til for å skyte ned ballistiske missiler. Du kan lese artikkelen her.

Kan en for beskjeden satsing på missilforsvar bli Forsvarets akilleshæl?

Bildet: Forsvaret