Norge mangler lover som kan hindre at fremmede stater driver påvirkningsoperasjoner mot Norge. Lederen i Stortingets justiskomité Lene Vågslid (Ap) og nestleder Jenny Klinge (Sp) har nå sendt justisminister Monica Mæland skriftlig spørsmål slik at man kan få forsert arbeidet med nye lover som gjør det mulig for Politiets sikkerhetstjeneste, PST å håndtere utenlandske påvirkningsoperasjoner mot Norge.

Bakgrunnen er en større reportasje i Dagens Næringslivs magasin der avisen pekte på et stadig økende press i form av påvirkningsoperasjoner overfor Norge.

I Dagens Næringsliv refereres det til sjefen for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde som nylig gikk ut og opplyste om at en rekke russiske nettsteder hadde spredd nyheter om at Norge og Sverige hadde ansvar for krigsforbrytelser i Ukraina.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen klassifiserte dette som et klassisk forsøk på desinformasjon som russiske myndigheter bidrar til å videreformidle. Saken er tidligere også omtalt på Norges Forsvarsforenings nettsider.

RUSSLAND SVARER
Artikkelen i Dagens Nærligsliv fikk den russiske ambassaden i Norge til å reagere. I en svarartikkel skriver presseattachéen ved Russlands Ambassade i Norge, Timur Chekanov at norske sikkerhetstjenester og vår forsvarsminister Frank Bakke-Jensen demoniserer Russland, og at utspillet kommer fordi vi står foran forhandlinger om statsbudsjettet.

– Slike «innspill» fra norske medier er ekstremt destruktive for forholdet mellom Russland og Norge. Atmosfæren av mistenksomhet som dyrkes, ødelegger forbindelsene mellom våre folk i nord som ble bygget gjennom århundrer: Den fratar dem muligheter for fortrolig dialog og skader bilaterale samarbeidsprosjekter, heter det i innlegget.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole har arbeidet med fremmede påvirkningsoperasjoner i mange år. I en nylig studie av trusselvurderinger fra 11 vestlige land betegner han Russlands tilnærming som «splitt og hersk».


Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole er ekspert påpåvirkningsoperasjoner

– Russland vil splitte Nato og EU, skape intern splid i og mellom land, og også få fjernet sanksjonene etter innmarsjen i Ukraina. Det er enklere for dem å håndtere ett og ett land enn allianser, sier Karlsen. I Norge omfatter det særlig energieksport, nordområdene, og alliert militær aktivitet. I Sverige og Finland vil de hindre tilnærming til Nato, sier han.

«RESPEKT FOR SUVERENITET»
Det er ikke første gang russiske ambassadefolk går ut og beklager seg over hva som skrives i norske medier og hva som uttales fra offisielt norsk hold.

I et inserat fra den russiske ambassaden i VG heter det at «Russland har konsekvent stått for respekt for suverenitet og folkenes rett til selv å bestemme over sin egen skjebne. Vi lærer ikke andre hvordan de skal leve, påtvinger ingen noe, prøver ikke å oppnå ensidige fordeler».

– Russland er flink til å omskrive historien og omdefinere virkeligheten for å legitimere sine handlinger. Dette er en av mange forhandlings- og påvirkningsteknikker de bruker.  De beskylder også motparten for å være aggressiv for selv å komme på offensiven, få oss ut av balanse, presse igjennom innrømmelser og unngå kritikk for egne handlinger.

USKYLDSREN?
At Russland er den uskyldsrene aktøren med respekt for rett til selv å bestemme er heller ikke det bildet journalisten og Russland-korrespondenten Øystein Bogen i TV2 tegner av Russland. I boken «Russlands hemmelige krig mot Vesten» skriver Bogen at Vladimir Putin bruker spioner, statsansatte hackere, organiserte kriminelle, milliarder av olje-dollar og iskald kynisme i et forsøk på å splitte allianser og skape uro i Vestlige land. Også i Norge.

Da boken kom ut skrev den tidligere presseattacheen ved Russlands ambassade i Oslo, Olga Kiriak til Dagbladet at «Russlands hemmelige krig mot Vesten» er et typisk eksempel på ivrig russofobi som dessverre har truffet noen politikere, journalister, eksperter og offentlige personer i Norge.

KINA
Ifølge oberstløyntnant Geir Hågen Karlsen er Kina den største aktøren i tillegg til Russland. Landets ambisjoner og ressurser har vokst kraftig, og med unntak for naboland anser de fleste Kina som en større utfordring enn Russland. Kina økonomi er ca åtte ganger større enn Russlands, og de bruker investeringer og handel systematisk for politisk påvirkning, sier han.