Forsvarsminister Odd Roger Enoksen har gjennomført sitt første NATO-møte. En av oppgavene var å forklare hvorfor Norge på den ene side vil  delta som observatør i traktaten om forbud mot kjernevåpen, mens vi på den annen side mener at Nato må ha dem så lenge det fins kjernefysiske våpen i verden.

Blant de sakene som ble diskutert var NATOs kjernevåpenpolitikk. Enoksen benyttet anledningen til å orientere om at Norge planlegger å delta som observatør i den kommende statspartsmøtene i traktaten om forbud mot kjernevåpen. Det ble ikke bare tatt positivt opp.

Det var i Hurdalsplattformen at Senterpartiet og Arbeiderpartiet ga signaler om at Norge ville delta som observatør i FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. Ingen av verdens atommakter eller medlemmer av NATO har signert traktaten, heller ikke Norge.

I traktatens bestemmelser heter det at land som har atomvåpen, enten kan slutte seg til traktaten etter å ha destruert sine atomvåpenlagre, eller de kan fremlegge en plan for hvordan de har tenkt å kvitte seg med sine våpnene. 54 land har sluttet seg til.

ALLIERTE REAGERER
Forsvarsministeren bekrefter overfor media at flere allierte har reagert på formuleringene i Hurdalsplattformen. Det er spesielt allierte som har atomvåpen selv, som har tatt opp saken med Norge, det vil si USA, Storbritannia og Frankrike.

Også NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg reagerte kraftig på utspillet:

– Natos syn på Forbudstraktaten er veldig klart. Vi tror ikke på den traktaten som en vei til atomnedrustning. Jeg forventer at alle allierte tar hensyn til dette når de adresserer spørsmål om atomvåpen, og at de vil konsultere tett med andre allierte i Nato, sa Stoltenberg på spørsmål fra VG.

HAR VÆRT UTREDET
I 2018 ba Stortinget regjeringen om å gjennomføre en utredning av konsekvensene for Norge av å ratifisere forbudstraktaten. Her heter det blant annet at Norge ikke kan slutte seg til traktaten uten å komme i konflikt med vårt Nato-medlemskap.

– Alliansen er grunnpilaren for norsk sikkerhet og må ikke undergraves, het det i rapporten. Videre het det at en tiltredelse til Forbudstraktaten av Norge vil føre til splittelse i alliansen, og det vil først og fremst ville tjene interessene til land som utgjør en sikkerhetspolitisk utfordring for Norge.

– Dersom Nato skulle skrinlegge sin egen kjernefysiske avskrekking uten at kjernevåpenstater utenfor alliansen gjorde det, ville dette gjøre oss sårbare og skape en farlig strategisk ubalanse.

– I lys av kjernevåpnenes strategiske betydning i sikkerhetspolitikken er Forbudstraktatens potensiale som politisk pressmiddel svært begrenset, het det i rapporten.

Les hele rapporten her.

OBSERVATOR, IKKE TILSLUTNING
Forsvarsminister Enoksen bekrefter overfor media at reaksjonene på Norges utspill har vært sterke. Norge blir det første medlemslandet i Nato som går inn som observatør til Forbudstraktaten.

– Det er kanskje noe av grunnen til at det reageres såpass sterkt på det – at vi er de første, sier Enoksen.

Forsvarsministeren forsikrer imidlertid at Norge ikke kommer til å tilslutte seg traktaten.

– Vi slutter oss fullt og helt til Natos linje. Den ligger fast. Det rokker vi ikke ved. Men det er et ønske å følge med på hva som skjer innenfor dette arbeidet, for det er opplagt et mål for oss å jobbe sterkere for nedrustning av kjernefysiske våpen, forklarer han.

ENSIDIG NEDRUSTNING
Enoksen tror heller ikke på ensidig nedrustning:

– Så lenge det fins kjernefysiske våpen i verden, så vil det være nødvendig også for Nato å ha dem. Det er bakgrunnen for at vi slutter fullt opp om Natos linje, sier han.

Les mer om møtet her.

Foto (Nato): Forsvarsminister Odd Roger Enoksen i samtale med USAs forsvarsminister Lloyd Austin III og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.