Som en oppfølging av Stortingets vedtak om landmaktproposisjonen vil regjeringen øke finansieringene til Forsvaret med 1,7 milliarder 2018-kroner i perioden frem til 2034.  Det var i forbindelse med fremleggelsen av landmaktproposisjonen at Stortinget ba regjeringen komme tilbake på fire områder; helikopter, heimevern, stridsvogner og 2. bataljon på Skjold. Regjeringens svar ga ikke det løftet oposisjonen hadde forventet.

Regjeringen anbefaler å fordele Bell-helikoptrene med 15 helikoptre til spesialstyrkene stasjonert på Rygge og tre helikoptre stasjonert på Bardufoss til støtte for Hæren. Hærens behov vil bli supplert med innleie av sivile helikoptre. Kjøp av flere eller andre typer helikopter har vært vurdert, men er vurdert som lite aktuelt blant annet fordi det krever flere piloter enn det som er tilgjengelig.

– Dette er den løsningen som best ivaretar behovet for økt støtte til spesialstyrkene og samtidig gir helikopterkapasitet til Hæren. Løsningen innebærer at spesialstyrkehelikoptrene kan støtte Hæren etter behov, sier forsvarsministeren.

– Forslaget betyr at Hæren i realiteten står uten en skikkelig helikopter-kapasitet, sier Anniken Huitfeldt (Ap) til VG.

Hun går langt i å si at forliket med regjeringen om landmakten i realiteten er brutt.

Stortinget ba regjeringen om å gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet. Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet med 36 millioner kroner i 2018 for å begynne med dette arbeidet.

Stortinget ba regjeringen se på muligheten for leasing eller lån av stridsvogner.

– Vi har undersøkt muligheten for å lease eller låne stridsvogner, men vi har gjennom dette arbeidet funnet at det ikke er en mulighet. Derfor planlegger vi å anskaffe stridsvogner til Hæren gjennom en ordinær anskaffelsesprosess, sier forsvarsministeren.

At det heller ikke ble noe av ønsket om å låne eller leie stridsvogner fra Tyskland fra 2019, gjør Ap enda mer irritert på oppfølgingen av avtalen om landmakt som ble inngått mellom Høyre, Frp, Ap, Venstre og KrF i fjor høst:

– Regjeringen setter Hæren på vent igjen, sier Huitfeldt til VG.

Stortinget ba regjeringen legge frem en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement. Stortinget ba også regjeringen om en vurdering av hvilken effekt dette vil ha på rekruttering og operativitet i Brigade Nord.

Dersom 2. bataljon skal beholdes med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement, vil det gi et merbehov på om lag 188 millioner kroner årlig og 2,8 milliarder 2018-kroner frem til 2034.

Isolert sett vil dette etter regjeringens mening kunne ha en positiv effekt på den operative evnen til bataljonen, men andre behov innenfor en allerede økt økonomisk ramme er høyere prioritert. Derfor vil ikke regjeringen anbefale dette.

– Det er viktig for oss at ambisjonsøkningen er bærekraftig. Økt forsvarsevne må finansieres, og ytterligere finansieringsforpliktelser vil få konsekvenser for viktige kapasiteter som Stortinget allerede har sluttet seg til, sier forsvarsministeren.

Som en oppfølging av Stortingets vedtak om landmaktproposisjonen vil regjeringen øke finansieringene til denne med 1,7 milliarder 2018-kroner i perioden frem til 2034. Dette kommer i tillegg til den vedtatte opptrappingsplanen for Forsvaret.

Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet med 2 000 soldater, investere i moderne våpen og utstyr og øke øvingen i nord. I alt foreslår regjeringen å tilføre Heimevernet 36 millioner kroner.

– Vi legger inn ekstra øving i HV-16 i Troms, styrker vaktholdet langs kysten med småbåter og sperremateriell, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Regjeringen følger dermed opp Stortingets vedtak om å øke Heimevernets områdestruktur med 2 000 soldater. For å ivareta vakthold og sikring av objekter i kystsonen vil regjeringen kjøpe kommersielle småbåter og maritimt markerings- og sperremateriell.

– Dermed vil Heimevernet blant annet kunne bidra til å beskytte allierte fartøyer som ankommer norske havner. Småbåtene vil også kunne brukes til å sette inn patruljer i strandsonen og til etterforsyning av disse, sier Bakke-Jensen.

I tillegg vil det vi har lagt inn for å styrke Heimevernet i forsvarsbudsjettet for 2018 vil det komme på plass et system for rekvirering av sivile fartøy i 2019, som ved behov kan benyttes til å løse oppdrag i kystsonen.

Les mer om revidert nasjonalbudsjett 2018 på www.statsbudsjettet.no.

Les VGs artikkel her.

Foto: Forsvaret