Det er ingen grunn til å frykte at E-tjenesten vil overvåke norske borgeres kommunikasjon. Helseopplysninger, kommunikasjon mellom presse og kilder, mellom advokater og klienter, og all annen innenlandsk kommunikasjon vil med Lysne II-utvalgets modell være utilgjengelig for etterretningspersonell, skriver E-sjefen i Aftenposten i dag.
Det påstås at E-tjenesten gis mulighet til å «overvåke all elektronisk kommunikasjon som krysser Norges grense», «både innholdet og metadata» i trafikken. Det er åpenbart misvisende, hevder etterretningssjef Morten Haga Lunde i en kommentar til debatten om såkalt digitalt grenseforsvar, DGF.
Realiteten er at E-tjenesten kun vil søke etter spesifikke utenlandske aktører og forhold, enten det er statlige
aktører som driver cyberangrep mot Norge, utenlandske terrornettverk som planlegger angrep eller rekrutteringskampanjer rettet mot Norge, eller fremmede personer og organisasjoner involvert i spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Alle søk må godkjennes av en uavhengig domstol basert på klare kriterier hvor krav til nødvendighet og forholdsmessighet blir ivaretatt.
Ved søk etter utenlandske personer vil det kunne komme frem data om hvem i Norge en utenlandsk person har kommunisert med, når og på hvilken måte, eller hvem i Norge som har vært utsatt for et alvorlig cyberangrep. Den vanlige lovlydige nordmann vil
således ikke bli berørt av DGF utenom i de tilfeller der nordmannen uvitende kommuniserer med en utenlandsk terrorist. Og selv i disse tilfellene vil Etjenesten ikke innhente nærmere informasjon om nordmannen i Norge, skriver Haga Lunde.
Les hele artikkelen her.
Les mer om Lysneutvalget her.
Foto: Forsvaret
