I et intervju med Aftenposten i dag sier den tidligere hærsjefen, FN-utsendingen og NATO-generalen Robert Mood at vi er i ferd med å miste vår forsvarsevne. – Med regjeringens forsvarsplan vil forsvarsevnen bli svakere de neste fem til ti år, ikke sterkere slik regjeringen ønsker, sier han.

Udiskutabelt riktig å satse på kampfly
– Det er udiskutabelt riktig å satse på F-35 kampfly, på spesialsoldater og på etterretning. Slik sett er innretningen på planen god, fortsetter Mood. Men Norge trenger et forsvar som både kan takle tradisjonell krig, hybridkrig og en type krigføring vi i dag ikke vet hvordan kan arte seg.

– Vi trenger et forsvar som kan by på troverdig motstand her hjemme samtidig som vi kan gjøre ankomsten trygg for allierte som kommer oss til unnsetning. Vi må også ha soldater i et alliert land som er truet. Vi har glippet på de to første punktene.

– Først når vi kan levere på alle tre punktene, lever vi opp til NATOs krav. Da kan vi være sikrere på at andre NATO-land vil være interessert i å hjelpe Norge, sier Mood til avisen.

I Regjeringens innsalg av forsvarsplanen ligger en erkjennelse av at økt kampkraft vil ta tid. Først skal «økt tilgjengelighet og utholdenhet» økes. Så – flere år senere – skal «aktiviteten og tilstedeværelsen» i alle forsvarsgrener økes. Enda senere skal kampfly, ubåter, nye overvåkingsfly og luftvern prioriteres.
Norge kan bli utmanøvrert

– Vi trenger F-35, men også mer enn det
– Det som ikke er fornuftig – ut fra min tankegang – er å si at F-35, spesialsoldater og etterretning er alt vi trenger, og at vi dermed kan fortsette å bygge ned totalforsvaret, sier han.

– De neste fem til ti årene vil Norge ha et forsvar som er marginalt, med i beste fall diskutabel operativ evne (kampkraft), et forsvar som lett kan utmanøvreres. Enten i et klassisk krigsscenario, hvis Europa endres fra slik vi kjenner det i dag, eller hvis noen innleder hybridkrig mot Norge.

Hybridkrig er alternativ krigføring som ikke omfatter store regulære styrker, eller der ikke-regulære styrker tas i bruk. Det kan også handle om ren internett- eller propagandakrig.

Heimevernet må være sentrale
Mens Regjeringen foreslår å redusere Heimevernet fra 45.000 soldater til 35.000, og la Nordvestlandet og Sørlandet stå uten militære poster, mener Mood det er store fordeler ved å være til stede rundt om i landet.

Hybridkrig er ett eksempel på krigføring som ikke kan håndteres fra luften. Det gjelder i hvilken som helst norsk by.

På spørsmålet om hvem i Forsvaret som skal håndtere en hybridkrig svarer Mood:

– Skip, om vi blir presset på fiskerifelt eller offshore, og spesialsoldater. Men ikke minst Heimevernet. De lokale styrkene vil med sin tilstedeværelse gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og bli helt sentrale.

– Vi blir lettere å vippe av pinnen hvis vi er sterke i ett område, men helt tomme i et annet. Det handler ikke om store styrker, men tilstedeværelse i alle kriker og kroker gir evne til å lede andre aktører, også ild fra skip eller fly lenger unna.

– Poenget er at svekker du Forsvaret for mye i noen områder, så stiller vi oss lagelig til for press. Da hjelper det ikke å være sterk på andre områder. En angriper vil angripe oss der han ser at vi er svake. HV bør heller styrkes. Og Kystjegerkommandoen bør beholdes.

Kjernekompetansei Hæren
– I dag har vi en kjernekompetanse, i alle hærsystemer, som kan brukes til å gjenoppbygge en klassisk landmakt, hvis det er det vi vil. Den er også et fantastisk utgangspunkt for å bygge en fremtidsrettet og moderne landmakt, hvis det er det vi vil. Jeg vil det siste.

– Ikke på hundre år har Norge hatt offiserer, spesialister, med den kompetansen vi har i dag. Det er disse som må gi de detaljerte svarene på hva vi bør satse på i de neste ti årene.

Les hele artikkelen i Aftenposten her. Her beskrives blant annet «den moderne krigføringen», hybridkrig.

Du treffer Robert Mood på Norges Forsvarsforenings arrangement i Håndverkeren 28.september.