Om kort tid legger forsvarssjefen frem sin anbefaling for regjeringen om Forsvarets videre utvikling. Den må bygge på anbefalingene fra Forsvarskommisjonen, ikke regjeringens mål om å nå et bevilgningsnivå på to prosent av bruttonasjonalprodukt i 2026. Det er altfor svakt, sier presidentskapet i Norges Forsvarsforening.

Med krig i Europa og en sterkt forverret sikkerhetspolitisk situasjon i verden må vi legge toprosentmålet bak oss. Toprosentmålet fra 2014 kan ikke lenger være den størrelsen som skal legges til grunn for utviklingen av det norske forsvaret. Og i særdeleshet ikke hvis det ikke skal nås før i 2026, slik regjeringen har lagt opp til. Nå må det være en tilfredsstillende norsk forsvarsevne som skal være styrende for bevilgningene, og vi må slutte å sette andre samfunnssektorer opp mot hensynet til sikkerhet og beredskap. Vi må ikke glemme at fred og frihet er selve grunnlaget for velstand og økonomisk fremgang.

VI HAR RESSURSENE
Norge har de nødvendige økonomiske ressursene som skal til og regjeringen må umiddelbart ta initiativ til et bredt politisk forlik som kan bidra til en gjenreisning av evnen til å forsvare landet.

Realiteten er at det norske Forsvaret er i dyp krise. Norge er i dag verken i stand til å forsvare seg selv, eller til å bidra med de ressurser som kreves for at våre alliansepartnere skal komme oss til hjelp i en krigs- eller krisesituasjon. Flere av de kapasiteter som etterspørres er ikke planlagt eller på plass, og dagens forsvar har ikke den tilstrekkelige utholdenhet og seighet som er nødvendig for at vi skal kunne holde ut til våre allierte kommer oss til unnsetning.

HANDLE UMIDDELBART
Flere av de tiltak som kreves tar tid, og på flere områder kreves det umiddelbar handling. I tillegg til nye anskaffelser må Forsvarets utdanning styrkes, samtidig som bruken av sivile utdanningsmuligheter må økes. Forsvarsforeningen støtter kommisjonens forslag om et tettere samarbeid på utdanningssektoren i Norden og ser for seg en vesentlig kapasitetsøkning på krigsskolene.

Blant de ting det haster mest med ifølge Forsvarsforeningen er å få på plass en ny og mer hensiktsmessig flåtestruktur, bedre og mer effektiv overvåking av havområdene og ellers, flere hærstyrker over hele landet og mer luftvern. Foreningen minner samtidig om beregninger som viser at det vil koste 30 milliarder kroner bare å få dagens struktur til å virke.

ALLEREDE I 2024-BUDSJETTET
Alvoret understrekes i den kommisjonsrapporten som nå er lagt frem og som anbefaler at regjeringen inviterer Stortinget til et omfattende økonomisk løft. Presidentskapet i Norges Forsvarsforening ber regjeringen sørge for at et økonomisk løft reflekteres allerede i 2024-budsjettet.

UANSVARLIG IKKE Å FØLGE OPP
Forsvarskommisjonen peker i sin innstilling på at det er direkte uansvarlig ikke å følge opp med store og viktige tiltak. Forsvarsforeningen forventer at regjeringen tar til følge kommisjonens anbefaling, og snarest tar de politiske skritt som kreves for å oppnå et bredt politisk forlik. Dette er regjeringens ansvar i prosessen frem til det foreligger en omforent langtidsplan for Forsvaret.

ØKONOMISK EVNE
Presidentskapet i Norges Forsvarsforening vil understreke at Norge har økonomisk evne til å gjenreise landets sikkerhet og beredskap og viser i den forbindelse til at Norge i motsetning til andre allierte sitter på store oljeinntekter og finansreserver. Ingen andre vestlige land er i en liknende situasjon. I fjor tjente Norge over 1316 milliarder kroner på olje og gass og det forventes olje- og gassinntekter langt ut over det normale i 2023.

Forsvarskommisjonen anbefaler at forsvarsbudsjettet løftes med 30 milliarder kroner fra gjeldende nivå, kombinert med at ytterligere 40 milliarder kroner blir satt av til investeringer i sikkerhet, forsvar og beredskap hvert år i en tiårsperiode. Etter perioden med ekstraordinære avsetninger for å løfte forsvarsevnen er over, anbefales det at de 40 milliardene avløses av et permanent tillegg på 10 milliarder kroner.

FORSVARSFOND
Presidentskapet i Norges Forsvarsforening støtter en økning av bevilgningen til forsvar og sikkerhet i den størrelsesorden Forsvarskommisjonen anbefaler. Etableringen av et forsvarsfond er imidlertid et alternativ som må diskuteres. Under alle omstendigheter er en gjenreisning av vår forsvarsevne et politisk spørsmål som må få bred politisk oppmerksomhet og behandling de nærmeste månedene, basert på militærfaglige anbefalinger.

INGEN UTSIKTER TIL FORBEDRING
Norges Forsvarsforening ser ingen utsikter til en snarlig forbedring av forholdet til Russland etter invasjonen i Ukraina. Foreningen tror tvert imot at den spente situasjonen vil vedvare over tid, selv om en del av samarbeidet mellom Norge og Russland vil bestå. Russland må ses på som en aggressiv og ekspansjonsvillig nasjon som etter all sannsynlighet vil gjenoppbygge sitt forsvar i nord, etter at ressursene har vært brukt i krigen i Ukraina. Dette vil skje raskere enn mange i Vesten synes å tro. Derfor haster det også med å gjenreise det norske forsvaret.

Foto: Forsvaret