Professor Katarzyna Zysk advarte under Arendalsuka mot at vi i Vesten fortsatt undervurderer Vladimir Putin og Russlands langsiktige mål. Hun beskrev hvordan Kreml reformerer militæret for en mulig konfrontasjon med NATO, og kalte troen på kompromisser med Moskva for «ren naivitet». Zysk er professor i internasjonale relasjoner og samtidshistorie ved Institutt for forsvarsstudier.

Under Arendalsuka deltok professoren og samfunnsviteren på et møte i regi av forsvarsrelaterte organisasjoner, blant dem Norges Forsvarsforening. Hennes hovedbudskap var tydelig:

Vesten har i altfor stor grad undervurdert Vladimir Putin og Russlands strategiske ambisjoner.

LANGSIKTIGE MÅL
– Til tross for de enorme kostnadene ved krigen, tapene på slagmarken og økonomien som sliter, har russiske langsiktige målsetninger ikke endret seg noe særlig, sa Zysk. Hun minnet om at Putin og flere russiske toppledere gjentatte ganger har slått fast at «det Russland vil, er at Ukraina enten er russisk, eller at det ikke eksisterer».

MER ENN UKRAINA
Ifølge Zysk er det en illusjon å tro at en avtale om deling av Ukraina kan stanse Putins ambisjoner.

– Å tro at man kan stanse Putin ved å gi avslag på deler av Ukraina, er ren naivitet og manglende forståelse av hva Putin egentlig går etter, sa hun.


Professoren og russlandseksperten Katarzyna Zysk advarer mot
å undervurdere Vladimir Putin og Russlands langsiktige mål.

Hun pekte videre på at Russlands ambisjoner strekker seg utover Ukraina. Moskva søker å styrke sin innflytelse i strategisk viktige regioner i Europa, Midtøsten, Asia, Latin-Amerika og Afrika. Målet er å etablere et nytt sikkerhetspolitisk system der ingen viktige beslutninger i Europa kan tas uten at Moskva blir konsultert.

HISTORIEFORFALSKING SOM GRUNNLAG
Putins verdensbilde bygger på en tolkning av historien som ikke stemmer. Ukraina omtales som en del av Russland, snarere enn en selvstendig stat. Denne historieforfalskningen brukes til å legitimere krigen. Zysk påpekte at Russland oppfatter ekspansjon som forsvar, «som en eksistensiell nødvendighet».

EN MASSIV MILITÆRREFORM
På møtet viste Zysk til at Russland siden desember 2022 har igangsatt en omfattende militærreform. Over 43 prosent av statsbudsjettet går til forsvaret, tilsvarende rundt 400 milliarder dollar. Den russiske hæren har blitt utvidet tre ganger på tre år og teller nå om lag 1,13 millioner soldater, hvorav 640 000 deltar i Ukraina. Ambisjonen er en styrke på 2,4 millioner, inkludert halvannen million stående tropper.

LANGVARIG KONFRONTASJON
– Målet med det hele, som jeg ser det, er å forberede Russland på en langvarig konfrontasjon, og muligens også en direkte konflikt med NATO, sa hun.

Hun beskrev også hvordan Russland satser på gråsoneoperasjoner som sabotasje, cyberangrep og informasjonskrig.

– Målet vil være å undergrave støtten til Ukraina, men også på sikt styrke og spre russiske og prorussiske narrativer. Presse vestlige regjeringer til å få til en mer russlandsvennlig politikk, advarte hun.

UNDERVURDERER TRUSSELEN
Zysk trakk også frem erfaringene fra de siste 15 årene.

– Når vi ser på russiske angrep, både med militære virkemidler i Georgia og Ukraina, men også med ikke-militære virkemidler på en rekke vestlige land i Europa og USA, så ser man at ensidig tilbakeholdenhet i forhold til Russland ikke bare gangner Moskva, men bidrar til å oppfordre til ytterligere aggresjon, sa hun.

Budskapet fra Arendalsuka var dermed klart: Russland er en systemisk og langsiktig trussel. Troen på kompromisser eller «win-win»-løsninger er farlig. Putin og hans regime vil fortsette å presse frem sine mål, med militærmakt, historieforfalskning og undergraving av vestlige demokratier.

—

Foto: NTB og Institutt for forsvarsstudier