Norges Rederiforbund vil igjen åpne for russiske kapteiner på norskregistrerte skip. Men påstanden om at innstrammingen har ført til utflagging, er ikke dokumentert.

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide, mener regjeringen bør oppheve innstrammingen som gjør at russiske statsborgere ikke lenger får dispensasjon til å føre skip i Norsk internasjonalt skipsregister, NIS.

Ifølge Hareide rammer ordningen norsk skipsfarts konkurransekraft uten å gi den sikkerhetsmessige virkningen regjeringen ønsket. Skipene flagges ut, mens de russiske kapteinene fortsetter på de samme skipene og i de samme farvannene, bare under andre lands flagg.

 

I  Nettavisens omtale fremlegges det imidlertid ingen dokumentasjon som underbygger påstanden.

SAMMENHENGEN ER IKKE PÅVIST
Hareide viser til at antallet skip i NIS skal ha falt fra nærmere 700 i 2024 til 615 i dag.

Men det fremgår ikke hvor mange av skipene som hadde russisk kaptein, eller hvor mange som ble flagget ut fordi kapteinens dispensasjon ikke kunne fornyes.

Det opplyses heller ikke hvor mange russiske skipsførere som har langvarig tilknytning til Norge eller et EØS-land, og som eventuelt kunne vært vurdert individuelt. Heller ikke hvilke land skipene er flyttet til, eller om de fortsatt seiler med de samme russiske kapteinene, er kjent.

Dermed er det ikke påvist noen klar sammenheng mellom innstrammingen og nedgangen i NIS.

Det er tvert imot høyst sannsynlig at nedgangen også skyldes andre forhold. Skip kjøpes og selges, tas ut av drift eller registreres i andre land som følge av endrede eierforhold og omorganisering av rederivirksomheten. Flaggvalget påvirkes av fraktrater, markedssituasjonen i ulike deler av skipsfarten, bemanningskostnader, tilgang på kvalifisert personell og forskjeller i avgifter og regelverk.

Også norsk skattepolitikk, formuesskatten, rederibeskatningen og den generelle forutsigbarheten i rammevilkårene blir trukket frem av næringen. Hareide viser selv til at det er blitt vanskeligere å eie skip fra Norge. Det understreker at nedgangen i NIS ikke uten videre kan tilskrives regelen om russiske kapteiner.

IKKE EN STRAFF MOT RUSSLAND
Det er samtidig viktig å være presis om bakgrunnen for innstrammingen. Den ble ikke innført for å straffe Russland eller for å hindre russiske sjøfolk i å arbeide i internasjonal skipsfart.

Tiltaket ble innført for å styrke norsk sikkerhet og beredskap.

Hovedregelen er at kapteiner på NIS-registrerte skip skal være norske statsborgere eller komme fra EØS. Skipsførere fra andre land har kunnet tjenestegjøre etter dispensasjon. Fra 18. november 2024 bestemte regjeringen at det av beredskapshensyn ikke lenger skulle gis nye dispensasjoner til russiske statsborgere. Beslutningen fikk ikke tilbakevirkende kraft.

Bakgrunnen var den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og norske nærområder. Norsk Sjømannsforbund, PST og flere sikkerhetspolitiske fagmiljøer hadde advart mot at russiske statsborgere satt i nøkkelposisjoner på skip under norsk flagg.

PST har påpekt at personell fra Russland kan være særlig utsatt for tilnærming fra hjemlandets etterretning. Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen har karakterisert bruken av russiske kapteiner som en betydelig risiko.

En skipsfører har ikke bare ansvar for den daglige driften. Kapteinen har tilgang til informasjon om last, ruter, havneanløp, tekniske systemer og beredskapsplaner. I en alvorlig krise eller krig kan norskregistrerte skip bli nødvendige for å frakte militært materiell, forsyninger og andre kritiske ressurser for Norge og våre allierte.

KOMMERSIELLE INTERESSER
Norsk Sjømannsforbund har tidligere kritisert deler av rederinæringen for å la kommersielle interesser veie tyngre enn rikets sikkerhet. Forbundsleder Kurt Inge Angell har oppfordret norske redere til å sette sikkerheten foran økonomiske hensyn.

Den kritikken får ny aktualitet når Rederiforbundet nå ønsker at russiske skipsførere igjen skal kunne få dispensasjon.

Hareide har et poeng når han sier at Norge kan miste både skip og kontroll dersom fartøyene flagges ut. Et skip under norsk flagg er underlagt norsk jurisdiksjon og gir norske myndigheter større muligheter for tilsyn og kontroll enn et skip registrert i et annet land.

Men dette argumentet forutsetter at utflaggingen faktisk skyldes regelen om russiske kapteiner, og det er nettopp dette som ikke er dokumentert.

At en russisk kaptein kan fortsette på det samme skipet etter et flaggskifte, betyr heller ikke at det norske tiltaket er uten virkning. Hensikten er ikke å regulere hele verdens handelsflåte, men å redusere sårbarheten på skip som fører norsk flagg og kan bli en del av norsk og alliert beredskap.

INDIVIDUELL VURDERING
Det kan finnes russiske skipsførere som har bodd lenge i Norge eller et EØS-land, har familie her og liten eller ingen tilknytning til russiske myndigheter.

En individuell vurdering kan dermed fremstå som et alternativ til et absolutt skille basert på statsborgerskap. Men lang botid er ikke det samme som sikkerhetsklarering, og en slik ordning ville kreve klare kriterier, nødvendige kontrollmuligheter og regelmessige vurderinger av den enkelte.

Spørsmålet handler ikke om sanksjoner, eller russiske sjøfolks faglige kvalifikasjoner. Det handler om hvilken risiko norske myndigheter er villig til å akseptere når statsborgere fra et land som fører krig i Europa, skal ha kommandoen over skip under norsk flagg.

Les også tidligere artikkel på våre nettsider

—

Foto: NTB