Donald Trumps politikk svekker USAs troverdighet som alliert og kan åpne et «mulighetsvindu» for Russland og Kina. Det er advarselen fra generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug, som mener Norge og Europa må stille spørsmålet om USA fortsatt kan betraktes som en troverdig avtalepartner i NATO.
I en artikkel i Dagens Næringsliv retter Arne Bård Dalhaug et kraftig angrep på amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk under Donald Trumps andre presidentperiode. Bak de skarpe formuleringene ligger et spørsmål av betydning for norsk sikkerhet, spørsmålet om hva som skjer når motstandere og allierte tviler på at USA står ved sine forpliktelser?
Amerikansk politikk studeres nøye både i Moskva og Beijing. Trumps resterende tid i Det hvite hus, frem til januar 2029, kan her bli oppfattet som et «mulighetsvindu» – en periode hvor Russland og Kina vurderer at handlingsrommet for å bruke militær makt er større enn tidligere.
Dalhaug avviser samtidig forestillingen om at Trumps uforutsigbarhet er gjennomtenkt. Tilhengerne har blant annet vist til den såkalte «madman theory», kjent fra Richard Nixons presidentperiode, der hensikten var å få motstanderen til å tro at presidenten kunne være villig til å gå svært langt.
Problemet, skriver Dalhaug, er at strategisk irrasjonalitet ikke nødvendigvis blir oppfattet slik avsenderen ønsker. Motstanderen kan like gjerne tolke adferden som uttrykk for personlige egenskaper eller manglende kompetanse.
TROVERDIGHET SOM STRATEGISK KAPITAL
Et sentralt begrep i Dalhaugs argumentasjon er «commitment credibility» – det vil si at andre aktører oppfatter det slik at forpliktelser faktisk blir overholdt.
Troverdighet er i seg selv en betydelig strategisk ressurs. Det gjelder både avtaler mellom stater og, i ytterste konsekvens, sikkerhetsgarantien i NATOs artikkel 5.
Dalhaug mener Trump systematisk svekker denne kapitalen. Når andre land ikke lenger kan være sikre på at USA står ved inngåtte avtaler eller tidligere forpliktelser, påvirker det både allierte og motstanderes strategiske kalkyler.
Dalhaug trekker også frem Russland, som gjennom en rekke avtalebrudd har svekket sin troverdighet. Konsekvensen er ar når behovet for en avtale oppstår, har motparten liten grunn til å stole på at den vil bli respektert.
HVA VIL USA GJØRE
For Norge og Europa leder dette frem til det mest alvorlige spørsmålet, nemlig om USA fortsatt kan betraktes som en troverdig avtalepartner i NATO?
Han viser blant annet til erfaringene fra krigen mot Iran, som på den ene side har synliggjort begrensningene når det gjelder amerikansk militær kapasitet og på den annen vist hvordan Trump forholder seg til Russland og Kinas støtte til Iran. Dalhaug mener presidenten systematisk toner ned betydningen av denne støtten, og trekker en direkte parallell til norsk sikkerhet.
Hvordan vil Trump reagere dersom Russland gjennomfører et begrenset militært angrep mot et NATO-land – for eksempel Norge? Og hvor langt kunne en amerikansk president gå i å nedtone betydningen av et slikt angrep?
Dersom overbevisningen om en reaksjon svekkes, svekkes også avskrekkingen.
KREVENDE FOR NORGE
For Norge er dette særlig krevende. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har gjennom hele etterkrigstiden vært bygget på at NATO-garantien – og i siste instans USAs militære makt – skal gjøre det klart for en potensiell motstander at et angrep på Norge vil få konsekvenser langt utover en konflikt mellom Norge og Russland.
Dalhaugs advarsel ligger i at mekanismen ikke bare avhenger av militære styrker, våpen og planer. Den avhenger også av politisk troverdighet.
Les hele artikkelen av Arne Bård Dalhaug (krever abonnement).
—
Foto (NTB): Tilhengere av president Donald Trump har blant annet vist til den såkalte «madman theory», kjent fra Richard Nixons presidentperiode, der hensikten var å få motstanderen til å tro at presidenten kunne være villig til å gå svært langt.
