NATO går i dag hardt ut mot Russland etter en rekke alvorlige krenkelser av alliert luftrom den siste tiden. På et hastemøte i Brussel ba Estland om konsultasjoner under artikkel 4 i Atlanterhavspakten, etter at tre russiske MiG-31 jagerfly 19. september var inne i estisk luftrom i mer enn ti minutter.
Generalsekretær Mark Rutte slo fast at hendelsen føyer seg inn i et mønster av stadig mer risikofylt og uansvarlig russisk opptreden.
– Russland bærer fullt ansvar for disse eskalerende handlingene, som øker faren for feilvurderinger og setter liv i fare. NATO vil bruke alle nødvendige militære og ikke-militære midler for å avskrekke og forsvare oss, sa Rutte på dagens pressekonferanse.
KRENKET TRE GANGER I ÅR
Også Norge er rammet. Regjeringen bekreftet denne uken at russiske fly tre ganger i 2024 har tatt seg inn i norsk luftrom:
25. april: Et SU-24 jagerfly fløy i fire minutter inn over havområdene nordøst for Vardø.
24. juli: Et russisk L410 Turbolet-fly passerte tre minutter over et ubebodd område i Øst-Finnmark.
18. august: Et SU-33 jagerfly krysset norsk luftrom nordøst for Vardø i ett minutt.
– Vi kan ikke slå fast om dette skyldes bevisste handlinger eller feilnavigering. Uansett er det uakseptabelt, og det har vi gjort klart for russiske myndigheter, sa statsminister Jonas Gahr Støre.
Utenriksminister Espen Barth Eide bekreftet at både Stortinget og NATO er orientert, og at Norge har bedt Russland om en forklaring.
DRONEAKTIVITETEN
Den estiske episoden kommer bare dager etter at polsk luftrom ble krenket av russiske droner 10. september. Hendelsen utløste et tilsvarende NATO-møte under artikkel 4.
Samtidig ble både Gardermoen og Kastrup flyplasser midlertidig stengt natt til tirsdag etter registrert droneaktivitet over flyplassene. Rutte opplyste at han hadde hatt kontakt med Danmarks statsminister Mette Frederiksen om saken, og beskrev hendelsene som «alt annet enn guttestreker».
– Vi lærer av erfaringene fra Ukraina og ser hvordan Russland bruker droner målrettet for å teste grenser og skape usikkerhet. Eastern Sentry-øvelsen vi nylig lanserte, er en del av svaret på denne typen trusler, sa NATO-sjefen.
ØSTFLANKEN I SENTRUM
NATOs ferske øvelse Eastern Sentry ble satt i gang 12. september og har som formål å styrke alliansens forsvarsevne på hele den østlige flanken – fra Østersjøen til Svartehavet. Rutte understreket at både tradisjonelle luftvern og mer kostnadseffektive metoder for å stanse droner inngår i planene.
– Våre piloter gjorde nøyaktig det de er trent til da MiG-31-flyene krenket Estlands luftrom. De reagerte raskt og eskorterte flyene ut uten eskalering. Dette viser at systemet fungerer, men også at vi må være forberedt på mer krevende scenarier, sa han.
TYDELIG SIGNAL
Flere journalister utfordret generalsekretæren på om NATO burde gå lenger, blant annet ved å skyte ned russiske fly straks de krysser grensene. Rutte fastholdt at alle beslutninger tas i sanntid og baseres på trusselvurderinger.
– Om et inntrengende fly skal skytes ned, avhenger av intensjon, bevæpning og risiko mot sivile og infrastruktur, forklarte han.
Seniorforsker Paul Buvarp ved Forsvarets forskningsinstitutt mener NATO-sjefens budskap først og fremst er rettet mot de mest utsatte medlemslandene i øst.
– Han ønsker å vise både evne og vilje til å stå imot de provokasjonene vi har sett. Dette er en forsikring til land som Estland, Latvia og Polen om at alliansen står samlet, sier Buvarp til NRK.
UROKELIG STØTTE
NATO understreker at de russiske krenkelsene ikke vil svekke alliansens støtte til Ukraina.
– Hvis Russland tror dette kan splitte oss, tar de feil. Vår forpliktelse til artikkel 5 er urokkelig, og vår støtte til Ukraina står fast, sa Rutte.
—
Foto: NATO
