– Ved å levere på områder som cyberrommet, verdensrommet, robust infrastruktur og se på mulighetene og utfordringene et fremvoksende Kina bringer med seg, viser Nato nok en gang at vi er i stand til å tilpasse oss et endret sikkerhetspolitisk landskap, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg etter NATOs toppmøte som ble avsluttet igår.
Det var atskillig spetakkel forut for toppmøtet, som ble arrangert i london tidlig denne uken. Blant dem som har skapt oppmerksomhet er den tyrkiske presidenten, Tayyip Erdogan som truet med å blokkere NATOs forsvarsplan for Norge, de baltiske land og Polen, dersom han ikke fikk støtte for sin kamp mot kurdiske grupper i Syria. Erdogan har stemplet den tyrkiske bevegelsen YPF som er terrobevegelse, men det vil ikke NATO gå med på.
Nå mener Stoltenberg at problemet skal være løst, etter samtaler han hadde med Erdogan under møtet, og sannsynligvis etter press fra flere andre NATO-land. Ifølge statsminister Erna Solberg er man nå «enig om å være uenig» når det gjelder forholdet til YPF.
Det har vært viktig for generalsekretær Stoltenberg å få styrket samholdet i alliansen, spesielt etter president Emmanuel Macrons utspill om at NATO er en hjernedød organisasjon. Foranledningen til Macrons kritikk var blant annet irritasjon over at USA trakk sine styrker ut av den nordre delen av Syria uten å konsultere sine NATO-partnere, og Erdogans militære innrykking i den samme området. Han mente også at NATO var blitt altfor fokusert på toprosentmålet og for lite på politikk.
STRATEGISK, GEOPOLITISK MAKTFAKTOR
Hvis ikke Europa snart begynner å se på seg selv som en strategisk, geopolitisk maktfaktor vil Europa forsvinne og ikke lenger være i stand til å kontrollere sin egen skjebne, sier han. Han mener det er på tide at Europa våkner opp og begynner å tenke på seg selv.
– Jeg tror Macron først og fremst går ut på denne måten for å vekke Berlin, og Merkel, sier professor Kåre Dahl Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til Norges Forsvar. – Han har trigget en debatt både om Nato og om hvordan Tyskland må spille en mer fremtredende rolle i sikkerhetspolitikken, sier Dahl Martinsen.
Nå kommer generalsekretær Stoltenberg til selv å lede arbeidet med en sterkere politisk koordinering av forsvarsalliansen. Blant de saker det blir spennende å følge i tiden som kommer er forholdet til Russland og Kina. Dette er også noe president Macron har vært opptatt av, han mener forholdet til Russland må normaliseres. At Macron har inntatt en rolle i Europeisk politikk vitner kanskje også det siste besøket hans i Kina om. Møtet med Xi Jinping fremsto ikke som et møte mellom Frankrike og Kina, men nærmest som et møte mellom Kina og EU der formålet blant annet var å promotere europeiske merkevarer.
PÅTRENGENDE BEHOV FOR POLITISK ANALYSE
Behovet fra å analysere europeisk sikkerhet, og så å handle, i en verden der USA – med eller uten Trump – har andre hovedprioriteringer enn Europa, er påtrengende, skriver Arne Strand i en kommentar i Dagsavisen i dag. Det er tydelig at NATO, ikke bare som forsvarsallianse, men som en politisk faktor vil bli et viktig tema i tiden som kommer. Macrons utspill fikk også Tyskland til å foreslå at man nå setter ned en gruppe som skal se på den politiske koordineringen og det strategiske samarbeidet.
– Vi mener den politiske utviklingen er en viktig side av NATO å se på. Vi er ikke sterkere militært enn det vi klarer å bli enige om politisk, sa også Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB rett før møtet i Brussel.
Foto: NATO
