Norge driver et sjekkheftediplomati: Vi betaler penger til FN, men sender styrker til NATO. Dermed blir det opp til de fattigste landene å ta støyten i FN-operasjoner, som blir stadig farligere, sier oblt Tormod Heier ved Forsvarets høyskole til Klassekampen.
De fattige landene tar støyten. Norge har sagt nei til å delta i 20 FN-ledede operasjoner siden 1990. Drøyt 24.500 norske soldater har deltatt i utenlandske operasjoner, hvorav nesten 75 prosent i NATO-operasjoner.
Han er redaktør for tidsskriftserien Militære studier, som i siste utgave har gjennomgått norske utenlandsoperasjoner siden 1990.
Konklusjonen er at Norge – til tross for politiske løfter om å følge opp FN – avslår FN-ledede operasjoner til fordel for NATOs krigføring.
Ifølge avisen er manglende ressurser, kapasitet og personell de viktigste forklaringene når Norge har avslått å bli med på FN-operasjoner. Disse argumentene ble blant annet brukt da Norge ikke forlenget sitt bidrag til FN i Tsjad i 2010, og da Norge ikke ble med i FN-operasjonen i Sør-Sudan i 2011.
– Det kan virke som et paradoks at politikerne ikke finner ressurser til FN-oppdrag, men at de etter bare noen måneder kunne gå inn for fullt med NATO i Libya, mener Heier.
