På det ekstraordinære forsvarsministermøtet i NATO i dag ble medlemmene enig om å be alliansens øverstkommanderende i Europa om å se videre på hvordan NATO kan styrke det kollektive forsvaret ytterligere. I dag bekreftet også president Joe Biden at han ville øke støtten til Ukraina.

Etter NATO-møtet i dag erklærte videre vår egen forsvarsminister, Odd Roger Enoksen at Norge vil styrke forsvaret her hjemme som en konsekvens av krigen og den spente situasjonen som har oppstått etter angrepet på Ukraina.

NATOs plan er at den militære del av alliansen på et nytt toppmøte i juni skal legge frem et råd om hvordan man best kan styrke NATOs slagkraft.

– Vi har i dag bedt våre militære ledere om å utvikle planer på alle områder: Land, luft, sjø, cyber og verdensrommet, sa Stoltenberg etter det ekstraordinære møtet.

Blant de aktuelle tiltakene er å styrke alliansens tilstedeværelse i den østlige delen, men det er også ventet omfattende nasjonale tiltak og nye investeringer i de ulike partnerlandene..

– NATO står sammen om hvordan vi skal håndtere krisen. Vi er en defensiv allianse, der kjerneoppgaven er å sørge for sikkerheten for alliansens rundt en milliard innbyggere, uttalte vår egen forsvarsminister i en melding etter møtet.

Regjeringen vurderer løpende hvordan Norge kan bidra i den pågående krisen, sa forsvarsminister Enoksen.

– Norge er et flankeland i NATO. Vi bidrar hver dag med å ha situasjonsforståelse, beredskap og aktivitet i våre nærområder. Vi bidrar også til Ukraina med våpen og beskyttelsesutstyr, og vil bidra med to milliarder kroner til humanitær bistand, sier forsvarsministeren.

Norge har også et tett samarbeid med nordiske partnere. Sverige og Finland deltok på deler av møtet i NATO, sammen med forsvarsministerne fra Ukraina og Georgia samt representanter fra EU.

FORHANDLINGER
Generalsekretær Jens Stoltenberg ba i dag Russland om å fortsette forhandlingene med Ukraina. Samtidig gjentok han sin støtte til alle former for diplomatisk kontakt mellom Ukraina og Russland.

– Ukraina har sagt at de har sett noen positive tegn i samtalene med Russland. Det er fordi de har hatt mulighet til kjempe tilbake på bakken. Motet til det ukrainske forsvaret og støtten fra Nato er veldig viktig når det kommer til hva de kan oppnå i samtaler med Russland, sa generalsekretæren.

HVOR LENGE KAN RUSSLAND FORTSETTE KRIGEN?
Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og tidligere diplomat i Russland, Kristian Åtland mener det er en grense for hvor lenge Russland kan fortsette krigen.

Til NRK sier han at Russlands militære slagkraft er satt flere år tilbake. Nå må de nedjustere målene kraftig, mener FFI-forskeren.

Han mener Russland nå har tre mål. At Ukraina skal erklære seg som et nøytralt land, at Ukraina skal anerkjenne Krim som russisk, og at Ukraina skal anerkjenne de to utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk som selvstendige.

FREDSAVTALE
Financial Times melder i ettermiddag at Ukraina og Russland skal jobbe med en foreløpig fredsavtale på 15 punkter.

Ukraina skal blant annet ha godtatt nøytralitet og militære avgrensinger, og gitt opp ambisjonene om medlemskap i Nato. De skal også ha lovet å ikke tillate utenlandske baser eller våpen på ukrainsk territorium i bytte mot sikkerhetsgarantier, skriver NTB.

Ingen av partene har bekreftet dette så langt.

USA ØKER HJELPEN
Den amerikanske presidenten, Joe Biden holdt i dag en tale der han annonserte at han ville gi Ukraina en ytterligere militær og humanitær støtte til en verdi av 800 millioner dollar. Blant den våpenhjelp presidenten ramset opp i sin tale var droner, panservåpen og avansert luftvern som kan skyte ned fly over lange distanser.

Dronene USA sender til Ukraina er høyteknologiske våpen, såkalte selvmordsdroner, ifølge CNN. Dette er fjernstyrte våpen som kan brukes såvel til rekognosering som kamp.

I tillegg kommer over 800 langdistanse luftvernsvåpen.

– Målet er at militæret i Ukraina skal fortsette å kunne stoppe fly og helikopter som skyter på folk, sa Biden.