Forsvarsministrene i Nato, som møtes i Brussel denne uken, har allerede gitt opp å redde INF-avtalen, skriver kommentator Sverre Strandhagen i Dagens Næringsliv i dag. Ifølge kommentatoren har Nato i hemmelighet arbeidet med forskjellige løsninger på det dilemma som har oppstått etter at Russland brøt avtalen om utplassering av bakkebaserte mellomdistanseraketter i Europa.

USA og Russland trakk seg begge fra avtalen i februar i år etter at Russland hadde utviklet kryssermisilet 9M729, et rakettsystem som kan bære atomstridshoder og nå europeiske mål på få minutter. USA har lenge vært klar over at systemet var under utvikling og hevdet at det bryter med INF-avtalen som ble ingått i 1987 mellom Ronald Regan og Mikhail Gorbatsjov. Avtalen forpliktet landene til å fjerne landbaserte mellomdistanseraketter i Europa og heller ikke anskaffe slike våpen. Avtalen innebar at Sovjetunionen måtte fjerne 1846 raketter og USA 846.

Det har vært klart at USA ikke skal utplasere nye kjernefysiske våpen i Europa som respons på utviklingen av Russlands nye missilsystem, skriver Strandhagen. Ifølge kommentatoren har det vært arbeidet med en løsning i NATO. Arbeidet har vært hemmelig, men Dagens Næringsliv kjenner til at fire forslag er aktuelle:

– For det første kan Nato gjennomføre flere øvelser og ha mer militær tilstedeværelse i nord og i øst. Allierte skal bruke fly med såkalt «dual capacity» som betyr at de kan bære våpen med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder. Det er poeng å gjør dette mer synlig for russerne enn tidligere.

– For det andre kan alliansen gjennomføre flere kjernefysiske øvelser. Arsenalet av kjernefysiske våpen er redusert betydelig i Europa siden den kalde krigen. Det er redusert med 90 prosent og er i dag på et minimum. Amerikanerne kan ha kjernevåpen på sine B2 bombefly. Det er også en rekke F16-fly med «dual capacity» som flys av amerikanere og europeiske allierte fra baser i Europa.

– Et tredje forslag er å bedre mekanismene for tidlig varsling og overvåkning. Samtidig skal Natos responstid ned. Dette er viktig fordi SSC-8-missilene gir så kort varslingstid. Men det er også et poeng å vise russerne at USA og Nato følger tett med på hvor mange SSC-8-missiler som utplasseres og hvor de befinner seg.

– Det fjerde svaret er en ny amerikansk mellomdistanserakett som er under utvikling. Raketten skal primært være konvensjonell, men kan også utvikles som en kjernefysisk rakett. Selv om det i dag ikke er aktuelt med utplassering i Europa, kan det bli det senere. Raketten kan også bli utplassert utenfor Europa.

Det er enighet om å velge respons med omhu. Det betyr å unngå eskalering, men markere tydelig at det får konsekvenser å bryte INF-avtalen.

Natos utenriksministre møtes i Brussel i morgen og torsdag.

Se rakettsystemet her: https://www.youtube.com/watch?v=Re1lkl1df0A