Nedskytingen av det russiske kampflyet er scenarioet Vesten har fryktet etter at Russland innledet sine luftoperasjoner i Syria. Krigen i Syria fikk en ny og farlig dimensjon da NATO-landet Tyrkia i går skjøt ned et russisk kampfly. Det er oppstått en alvorlig krise og det gjelder nå å holde hodet kaldt, sier flere eksperter til VG.

Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier at det er nettopp en hendelse som dette man har vært redd for.

Nedskytingen av det russiske flyet utløste tirsdag krisemøter både i NATO-hovedkvarteret i Brussel og i Tyrkias hovedstad Ankara.
Siden Russland trappet opp sitt engasjement i Syria i september, er russiske fly flere ganger blitt advart etter å ha kommet inn i tyrkisk luftrom. I oktober skjøt Tyrkia ned en russiskprodusert drone ved grensen.

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen viser til at forholdet mellom NATO-landene og Russland har vært svært spent helt siden den russiske annekteringen av Krim, og peker på at det lenge har vært frykt for at borgerkrigen i Syria skulle utvikle seg til en «stedfortrederkrig» mellom Russland og Vesten der de to partene går inn med militær støtte til hver sin side i konflikten.

– Det er et veldig skummelt scenario, men det er grunn til å håpe at frykten for en slik eskalering er for stor på begge sider. Uttalelsene fra NATO tyder på at de ikke er interessert i å trappe opp konflikten, sier hun.

De 28 medlemslandenes NATO-ambassadører møttes til hastemøte i går ettermiddag for å få en redegjørelse fra Tyrkia. Etter møtet slo generalsekretær Jens Stoltenberg fast at NATO står sammen med Tyrkia. Samtidig manet han til ro.

Maner til forsikrighet

– Dette er en alvorlig situasjon som krever at vi alle er forsiktige og bidrar til å trappe ned situasjonen, sier Stoltenberg.

Stoltenberg stiller seg bak tyrkerne og sier informasjonen NATO har, er i tråd med Tyrkias opplysninger om en krenkelse av landets luftrom. Han fremholder at alliansen lenge har vært bekymret for den militære aktiviteten som finner sted i Syria like ved NATO-landet Tyrkias grenser.

– Vi vil fortsette å følge med på utviklingen nær NATOs grenser. Vi må unngå slike hendelser i fremtiden og det er viktig at vi innfører tiltak for å hindre det, sier Stoltenberg, som understreker at samtaler fremover bør preges av diplomati for å kjøle ned situasjonen mellom landene.

Kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets stabsskole bekrefter at det har vært frykt for en slik hendelse helt siden russerne startet sine luftoperasjoner 30. september. Han viser til at Russland nå gjennomfører selvstendige luftoperasjoner i støtte til Syrias resident Bashar al-Assad samtidig som den amerikanskledede koalisjonen gjennomfører sine luftoperasjoner mot IS.

– Dermed er det mer enn to aktører som opererer samtidig i det samme luftrommet. Det har skapt bekymring for at noe slik som dette kunne skje, og man har forsøkt å gjennomføre tekniske samtaler mellom de ulike nasjonene, men man har ikke lyktes i så stor grad som man kunne håpe, sier han.

Gundersen sier til VG at Tyrkia må være forberedt på en kraftig, diplomatisk reaksjon fra Russland.

– Hvis det er riktig som tyrkerne sier, at de advarte gjentatte ganger, så er det likevel dramatisk at de skyter ned flyet. Jeg vil tro at russerne vil ta dette opp gjennom sine diplomatiske kanaler, og kritisere Tyrkia for det de har gjort. Retorikken kan bli hard, men jeg tror likevel man vil forsøke å få til en dialog for å få til en bedre koordinering av disse luftoperasjonene, sier Gundersen.

Russland må reagere

Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt mener nedskytingen av det russiske flyet er en så alvorlig hendelse, at Russland må reagere.

– Jeg tviler likevel på at dette vil endre Putins strategi. Han må nå finne balansen mellom å demonstrere at han tar dette alvorlig, og fortsette i det sporet som så langt har vært en diplomatisk suksess for Russland. Bukvoll tror ikke flygingen gjennom tyrkisk luftrom skyldes en bevisst provokasjon fra russisk side.

Ikke ønske om å provosere

– Dette er et gammelt fly, med umoderne navigasjonssystem, så det kan skyldes en teknisk feil. Det kan også skyldes en slags arrogant uforsiktighet, men det er veldig rart hvis dette skulle skyldes et ønske om å provosere Tyrkia politisk.

Noe tilsvarende har ikke skjedd siden den kalde krig tok slutt. Den dramatiske hendelsen på den syrisktyrkiske grensen demonstrer hvilken overhengende risiko Syria-krigen utgjør for forholdet mellom Russland, USA og andre vestlige land. Syria er et kaotisk krigsscenario hvor det lett kan utløses provokasjoner eller begås feilgrep som kan lede en påfølgende farlig opptrapping.

Situasjonen hadde vært enda mer alarmerende om det ikke var for at Russland og USA har en sterk felles interesse i å forhindre en eskalerende konflikt. De har alle gode grunner til å hindre en ytterligere opptrapping av konfliktnivået.

Forholdet mellom Washington og Moskva er blitt forbedret i senere tid og begge ser det som en absolutt nødvendighet å bekjempe den såkalte islamske staten (IS). Etter terroren i Paris, og bombeterroren mot et russisk fly over Sinai, har USA, europeiske land og Russland funnet sammen i en felles sak.

Stoltenberg: Krever forsiktighet

Etter et ekstraordinært møte i NATO maner generalsekretær Jens Stoltenberg om ro og sindighet.

– Dette er en alvorlig situasjon som krever at vi alle er forsiktige og bidrar til å trappe ned situasjonen.

Før NATO-møtet gikk Russlands president Vladimir Putin hardt ut mot dem som hadde «dolket Russland i ryggen» og han advarte om at det ville få alvorlige konsekvenser for forholdet til Tyrkia. Forholdet har lenge vært anstrengt ettersom Russland er en sentral
støttespiller for Syrias president Bashar al-Assad, mens Tyrkia er en av hans bitreste fiender. De har riktignok en felles fiende i den såkalte islamske staten (IS), men begge har i tillegg andre ærend i Syria.

Etter snart fire års krig er Syria blitt redusert til et lappeteppe av rivaliserende opprørsgrupper og områder det syriske regime fortsatt kontrollerer. I luftrommet over Syria opererer stormaktene, men med ulik agenda. Det virker uendelig lenge siden dette den syriske revolusjonen startet med fredelige demonstrasjoner mot et autoritært regime. Snart ble dette en regional krig som involverte alle Midtøstens stormakter og i krigståken klarte IS å etablere seg med horder av fremmedkrigere. Nå opererer amerikanske og allierte bombefly i det samme luftrom som russiske, med de åpenbare farer det innebærer.

Da Russland i september startet sin syriske offensiv oppsto det et åpenbart behov for militære kommunikasjonslinjer til USA og allierte for å unngå konfrontasjoner og misforståelser. Det har åpenbart ikke fungert i forhold til Tyrkia som ved flere tidligere
tilfeller har klaget over russiske krenkelser av deres luftrom.

Russland og Tyrkia spiller to av hovedrollene i det syriske drama og begge har de siste månedene trappet opp sin krigføring i Syria. Etter at Tyrkia i sommer ble mål for IS-terror tillot de at den amerikanskledede anti-IS koalisjonen fikk bruke flybaser i landet.
Tyrkia er også direkte involvert i den syriske krigen, på to fronter, både mot kurdisk milits og mot deres fiender i IS.

Det er vanskelig å se noen lyspunkter i det syriske bekmørket. Men de siste ukene har de oppstått en ørliten optimisme i de diplomatiske samtalene i Wien, særlig fordi Russland og USA er på bedre talefot enn på lenge. Onsdag skulle Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ha ankommet Tyrkia i et forsøk på å forbedre forholdet og planen var at president Recep Tayyip Erdogan skulle besøke Putin i desember. Nå har Lavrov avlyst sin reise. Hendelsene i går er et dramatisk tilbakeslag.

Men ingen av partene, slett ikke Tyrkias NATOallierte, har interesse av at dette eskalerer. I stedet må den diplomatiske dialogen gjenopptas og erfaringen fra en tragisk hendelse bør føre til bedre militær koordinering, skriver VG.

Alt må gjøres for å unngå gjentagelser. Det krever at alle holder hodet kaldt.