Norges Forsvarsforening har tatt initiativet til kampanjen «Nei til avvæpning av Norge». Kampanjen går i første omgang på sosiale medier. Det er allerede igangsatt et samarbeid med en rekke foreninger og forbund for å styrke Forsvaret og landets forsvarsevne. Forsvaret er i ferd med å forvitre og det er på tide å gå til motmæle mot denne utviklingen, sier Lars Myraune som er President i Norges Forsvarsforening.
Se kampanjens Facebookside her.
I høst tok en rekke samarbeidende foreninger initiativ til en annonse «Forsvaret av Norge» der regjeringen og norske politikere oppfordres til å styrke Forsvaret. Det var Institutt for forsvarsopplysning som tok initiativ til oppslaget. Se oppropet her.
Opptrappingsplan
Her heter det blant annet at Norge må følge opp 2-prosentmålet fra NATO-toppmøtet i Wales og at det i den nye langtidsplanen for Forsvaret må finnes en opptrappingsplan for Forsvaret, slik at Norge viser at vi faktisk har til hensikt følge opp de forpliktelsene vi påtar oss i formelle vedtak i internasjonale fora.
Norge må videre snarest mulig få på plass en budsjettmekanisme i statsbudsjettet som bidrar til automatisk og årlig oppjustering av forsvarsbudsjettene i tråd med den reelle prisveksten i forsvarssektoren.
Regjeringen må sørge for å fullfinansiere Forsvaret i tråd med gjeldende langtidsplan. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen bør dette skje umiddelbart. I år mangler Forsvaret ca.1,2 mrd. kr til tilstedeværelse, trening, øvelser og vedlikehold. Budsjettforslaget for 2016 vil ikke bøte på dette.
Foreninger mobilliserer
Flere tiltak vil bli gjennomført utover våren. De samarbeidenede organisasjoner er blant Befalets fellesorganisasjon, Norges offisersforbund, Norges Forsvarsforening, Norges reserveoffiserers forening, Institutt for forsvarsopplysning, Kvinners frivillige beredskap og Norges Veteranforbuind for Internasjonale Operasjoner, Det frivillige skyttervesen, Sjømilitære samfund, Norges lotteforbund, Luftmilitært samfund, NTL/F – Norges tjenestemannslag/Forsvaret og PEFO – Presonellforbundet.
Det har vært avholdt en rekke møter med politikere og møter ut over i landet.
Landsomfattende møtevirksomhet
– Norges Forsvarsforening på sin side har gjennopmført en rekke møter i kjølvannet av Forsvarssjefens militærfaglig råd, forteller Christian Bugge Hjorth som er generalsekretær i Norges Forsvarsforening. Vi hadde et stormøte med forsvarsministeren i Oslo med 220 interesserte tilhørere. Foruten møtet i Oslo har det vært arrangementer i Drammen, Horten, Arendal, Grimstad, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Bodø og Hamar, med ca 100 personer til stede de fleste steder. Det vil ut på nyåret gjennomføres møter i mange av våre 70 foreninger rundt om i landet, forteller Bugger Hjorth.
– Sist høst registrerte vi en utstrakt forståelse for at Forsvaret må styrkes. De fleste toneangivende media i landet bekreftet dette i sine ledere og kommentatorer og politikerne fulgte opp. Men i politikken skifter stemingen raskt, sier Bugge Hjorth. I dag ser vi at politikerne er mindre ivrige på å betale for vår sikkerhet i form av et forsvar som svarer til de sikkerhetspolitiske utfordringene. Nå er tonen at vi må ta hensyn til økonomisk nedgang og migrasjon. Men slik er det jo ikke. Situasjonen for Forsvaret er og blir den samme og den sikkerhetspolitiske situasjonen endres ikke i takt med økonomien, sier han.
– Det er tydelig at tiden er moden for en endringsholdning når det gjelder Forsvaret, sier president Lars Myraune. Vi håper at også andre vil følge opp vår kampanje i sosiale media, slik at vi kan påvirke opinionen.
– Selvsagt er ikke Forsvaret hevet over den økonomiske situasjonen i landet. Kravet om mer penger til veier, skoler og sykehus er ganske massivt, sier Myraune. Men som daværende president i Norges Forsvarsforening, Fridtjof Nansen, skrev midt under første verdenskrig, da diskusjonen her hjemme raste om man burde gjennomføre sosiale reformer, eller om man skulle bevilge mer til Forsvaret:
«Er dette tidspunktet velvalgt for å tenke på sosiale reformer? Vi mener det er plass til begge. Men hvis valget står mellom først sosiale reformer, og hvis det blir noe til overs, så skal det gå til forsvar. Da sier vi tvert nei.»
